Slavene inntar Bibelen

(Foto: Bibelselskapet)

Bibelselskapets styre har vedtatt en ny, revidert bibeltekst. – I Bibel 2024 vil forekomsten av «slave» øke dramatisk sammenlignet med Bibel 2011.

– Målet med revisjonen har vært å finslipe teksten fra Bibel 2011, forteller Rune Yndestad Møller, Styreleder i Bibelselskapet.

Bibel 2011 var en nyoversettelse som ble til i et samarbeid mellom bibelforskere fra ulike teologiske miljøer og forfattere som Hanne Ørstavik, Jon Fosse og Karl Ove Knausgård.

– Bibel 2011 ble svært godt mottatt, og dette viser seg i gode salgstall, forteller Møller.

Arbeidet med en ny revisjon av den norske bibelen startet i 2019, og Møller forteller om en stor respons fra bibelforskere, kirkeledere og vanlige bibellesere.

– Bibelselskapets oversettelsesutvalg har lagt de samme prinsippene til grunn som i Bibel 2011: å bruke de mest anerkjente akademiske utgavene på hebraisk og gresk, å oversette så nært disse tekstene som mulig og samtidig bruke et norsk språk som kommuniserer godt.

Den nye bibelen utgis våren 2024.

Tjener eller slave?

– Bibel 2024 vil være en lett revisjon, med hovedfokus på det nye testamentet og svært få endringer i det gamle testamentet. Dette er nettopp fordi det nye testamentet i forrige runde, altså i 2011, ikke ble like grundig bearbeidet som det gamle testamentet. Så nå «retter vi opp» litt – uten at det på noen måte erstatter en nyoversettelse, sier Jorunn Økland, professor ved teologisk fakultet og leder for oversettelsesutvalget.

Jorunn Økland (Foto: Arve Kjersheim)

Bibelselskapet forteller at det mest omdiskuterte temaet har vært bruken av ordet «slave».

– Det greske ordet doulos som ofte har vært oversatt «tjener» i det 20. århundrets norske bibeloversettelser og fortsatt i 2011, betyr egentlig «slave». Det finnes mange andre greske ord for mennesker som selger sin arbeidkraft frivillig, altså «tjenere», og disse er selvsagt oversatt «tjener» eller tilsvarende. På gresk er det lite forvirring i språkbruken, så flertallet i Oversettelsesutvalget ønske å formidle denne klarheten også på norsk, ved konsistent oversettelse av de respektive greske termene til hhv. «Slave» og «tjener», sier Økland, men forteller at de støtte på problemer på målspråket norsk:

– Særlig i den eldre garde er det mange som husker «onkel Toms hytte» og TV-serier om 1800-tallets amerikanske slave-institusjon. Det er klart at slaveri var institusjonalisert i Romerriket på en mer omfattende, men også mer variert og fleksibel måte. Mange tok derfor til orde for å hindre at «tjener» ble endret til «slave» der det var den greske termen for slave (doulos) som lå under. Yngre mennesker som kjemper mot trafficking og menneskehandel, eller var i nærkontakt med slik problematikk, så lettere potensialet i vårt forslag.

Et kompromiss

Sluttresultatet ble et kompromiss: I brev-innledningene der avsender identifiserer seg som «Jesu Kristi doulos» fortsatt vil oversettes «tjener», mens i løpende tekst, der de teologisk viktige poengene utfoldes, vil det nå stå «slave». For eksempel vil Paulus i Romerbrevet presentere seg selv med slave-terminologi, men fortsatt blir han kalt «Guds tjener».

– Det er et kompromiss som begge sider kan være godt fornøyd med, sier Økland.

Allerede Bibel 2011 hadde begynt denne prosessen, med flere forekomster av «slave» på norsk enn Bibel 1978. Økland forteller at det ikke er gjort noen endringer på dette i det gamle testamentet:

– I Bibel 2024 vil forekomsten av «slave» uansett ha økt dramatisk sammenlignet med Bibel 2011. Den samme bevegelsen ser vi i sammenlignbare oversettelser, f.eks. har den danske Bibel 2020 gjennomført «slave», mens den nye reviderte britiske bibelen fra 2021 har en løsning som ligner på den vi landet på, med «servant» i innledningene og «slave/enslaved» for det meste ellers.

Har fått forfatterhjelp

Rune Møller Yndestad, styreleder i Bibelselskapet (Foto: Bibelselskapet)

Siden Bibelselskapet denne gangen kun gjør mindre endringer i eksisterende tekst, og ikke formulerer norske setninger på nytt, har forfattere i mindre grad vært involvert enn med Bibel 2011. Men noen forfattere og oversettere har vært innom prosjektet

– I det såkalte Revisjons-teamet, som forberedte saker for Oversettelsesutvalget, var Brynjulf Jung Tjønn med som nynorsk-konsulent. Vidar Kristensen, som var Revisjons-teamets prosjektleder, er i tillegg salme-forfatter. I Oversettelsesutvalget har vi hatt med spesialister på oversettelse til norsk og norsk språk generelt (Merete Alfsen, prisbelønnet oversetter hovedsakelig av skjønnlitteratur fra engelsk, og Margunn Rauset, hovedredaktør for Revisjonsprosjektet av Bokmåls- og Nynorsk-ordbøkene samt leder for ordbokmiljøet ved UiB), forteller Økland.

Men hva skjer nå med Bibel 2011?

– Når det gjelder 2011 oversettelsen så vil den naturligvis fases ut etterhvert, men endringene er som sagt en revisjon, bygget på 2011 og den høye kvaliteten som vi finner i den. For eksempel er det ikke gjort endringer i sentrale liturgiske tekster. Hovedproduktet til Bibelselskapet vil etter utgivelsen av Bibel 2024 være den nyeste Bibelen, sier Møller.