Skriver seg bak fiendebildet

Olav W. Rokseth får mange godord for sin nye thriller. (Foto: Rolf M. Aagaard)

Olav W. Rokseth har levert en thriller som begeistrer anmelderne. En skriver at forfatteren nyanserer fiendebildet, mens en annen mener forfatteren fortjener et langt større publikum.

Forfatteren får særlig ros for å skrive med troverdighet og innsikt. Så har Rokseth også lang fartstid på reisefot å vise til, og flere ganger har disse reisene bydd på skremmende opplevelser.

– I Afghanistan var jeg ganske så nervøs mye av tiden. Den første natten var jeg eneste gjest på et lite og lugubert pensjonat som ble voktet av soldater bak sandsekker. Midt på natten gikk strømmen, det ble helt mørkt og det hørtes ut som om det skjedde noe utenfor. Da banket hjertet fortere, men ting ble heldigvis stille igjen, forteller forfatteren – som fikk en såkalt fikser med seg på laget, som sørget for at resten av oppholdet ble udramatisk.

– Men senere fikk jeg den triste nyheten at sjefen til fikseren ble drept i et Taliban-angrep mot Hotell Serena i Kabul, legger han til – og forteller at også en tur til Buenos Aires ga ham en skikkelig støkk. Der ble han, sammen med to argentinere, stoppet midt på natten av bevæpnede menn som presset dem opp mot en murvegg – og truet med våpen.

– Det var uhyggelig, men så stakk de bare. Vi fikk aldri noen forklaring, sier forfatteren og minnes også sterke inntrykk fra tiden som frivillig i en flyktningleir i Hellas.

– Å spille fotball med barn og unge som er i en så vanskelig og uavklart situasjon … Man glemmer det ikke, sier han til NTB.

Identitetsskvis

Det var også under et opphold i Ecuador sammen med familien for 20 år siden at den tidligere journalisten kom til et veiskille i karrieren. Ved kysten et sted fikk han et ublidt møte med en tung jernport – og ble liggende flere uker med vond rygg. Bøker ble redningen, og da han endelig var på beina igjen hadde både skrivetrang og flere ideer meldt seg. Rokseth sier seg særlig inspirert av både John le Carré og Cormac McCartney i skrivingen av sine så langt fire bøker.

I den nye boken, «Husk du skal dø», blir vi tatt med til Syria. Hit ble det naturlig nok ingen research-reiser, i stedet leste forfatteren flere bøker om borgerkrigen, med inngående beskrivelser av mennesker, steder og situasjoner. Forfatteren tyr også gjerne til google.

– For denne boken måtte jeg blant annet finne ut hvordan terrenget ser ut i Idlib-provinsen, hva slags trær som vokser der og hvordan veinettet ser ut. Jeg måtte også finne ut hvordan ulike opprørsgrupper forholdt seg til hverandre og hvordan frontene mellom regjeringshæren og opprørerne endret seg, forklarer han.

I «Husk du skal dø» er det dramatiske hendelser i Syra som får danne opptakten. Dit kommer norske PST-etterforskere på jakt etter viktig informasjon om nordmenn. I stedet blir de overrasket av et attentat, og den unge PST-etterforskeren Camilla Egernes blir bortført. Siden blir en etterretningsagent sendt til Syria for å redde henne, men vår mann Alex, som er halvt syrer, havner i en identitets-skvis i «Homeland»-stil.

Vil formidle innsikt

Rokseth berømmes ofte for at han skriver seg litt forbi de veletablerte fiendebildene.

– Jeg har, helt fra min første bok, ønsket å formidle innsikt i fremmede kulturer og internasjonale forhold, i tillegg til å skrive spenningsdrevet underholdning. Derfor ble jeg kjempeglad da NRK-anmelderen poengterte at jeg hadde fått dette til i «Husk du skal dø», sier forfatteren.

I  NRK-anmeldelsen heter det at Rokseth legger for dagen mer empati og innlevelse i livssituasjonen til menneskene i disse konfliktsonene enn det man kan regne med av en vanlig norsk thriller. «Til og med de mer ekstreme jihadistene får lov til å legge fram saken sin på et vis som gjør den nesten begripelig», heter det videre i anmeldelsen.

– Jeg er mye mer interessert i å formidle innsikt enn å drive med direkte kritikk, sier forfatteren selv om sin metode, og forteller om den nye bokens mange tråder:

– Det var krevende å få alle bitene til å henge sammen. I tillegg er hovedpersonen ganske så sammensatt med sine mørke sider, så det var utfordrende å gjøre ham til en troverdig karakter som leseren vil heie på.

– Helt til slutt, Rokseth, hvilke følelser og tanker vil du gjerne at vi som lesere skal sitte igjen med etter at vi har lest «Husk du skal dø»?

– Det er fint om lesere opplever at de har vært med på en spennende og lærerik reise, der de har følt og tenkt med karakterene, samt kjent på alle de utfordringene som disse har møtt underveis. Og kanskje får folk lyst til å vite mer om de kulturene og konfliktene jeg kommer inn på.