Skolebøker og undervisning til behandling i Stortinget

Bakgrunnen er et godt fundert «Representantforslag om et lærebokløft og mindre og bedre regulert skjermbruk i skolen» – fremmet i Utdannings- og forskningskomiteen av KrFs Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad.

Bakgrunn

I bakgrunnen for forslaget skriver de tre KrF representantene at høy IT-bruk i skolen henger sammen med dårligere resultater i lesing, matematikk og naturfag, etter at man har korrigert for sosial bakgrunn mv.:

«At barn har vansker med digital selvregulering, er ikke vanskelig å forstå. Bare tenk hvor vanskelig det er for voksne å konsentrere seg om en tankerekke når man arbeider på en datamaskin, stadig avbrutt av e-poster, tekstmeldinger og varslinger fra sosiale medier.»

KrF viser også til at OECD oppgir at elever som oftest leser trykte bøker, viser bedre leseforståelse, større leseglede og leser oftere for fornøyelsens skyld enn de som oftest leser digitale bøker. Elever som oftest leser digitale bøker, har høyere sannsynlighet for å ha innvandrerbakgrunn og være fra lavinntektsfamilier. Å lese skjønnlitteratur (romaner, noveller mv.) og lengre tekster ofte i skolearbeidet, er positivt assosiert med leseforståelse. Å lese digitale tekster ofte, derimot, er negativt assosiert med leseforståelse, ifølge OECDs PISA-undersøkelser.

Videre skriver de tre: En av de mest omfattende metaanalysene basert på 54 studier med mer enn 170 000 deltakere fra flere land, konkluderer også med at å lese på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn å lese på papir. Tekstene så like ut på papir og skjerm, uten lenker, multimedia eller bilder. Likevel var det en signifikant forskjell. Læringstapet i denne analysen tilsvarte om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever. Effekten er særlig stor når elevene leser med en tidsbegrensning. Ulike tekster gir ulike utslag: Effekten er klar for fagtekster, men gjør seg ikke gjeldende for fortellende tekster, kanskje fordi sistnevnte tekster krever mindre av leseren.

Lærebokkrise i norsk skole

KrF representantene fastslår at de i dag hersker en lærebokkrise i norsk skole: Norge er sammen med Costa Rica, Latvia og Montenegro de eneste landene hvor rektorer melder om en forverret læremiddelsituasjon fra 2018 til 2022, ifølge PISA 2022. I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i 2021 sier tre av fire tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler og om lag halvparten av lærerne på videregående, at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Det har bare vært bevilget om lag halvparten så mye midler til kjøp av nye læremidler til fagfornyelsen sammenliknet med læreboksatsingen i kunnskapsløftet (i 2006 – vår anmerkning).

Utdanningsforbundet melder om at elever og foreldre sier at de ønsker trykte læremidler, men at de ikke blir hørt, og at lærerne ofte ikke blir involvert i innkjøpsprosessene. Bare 3 pst. av lærerne i grunnskolen ønsker at skolene primært skal bruke digitale læremidler, ifølge undersøkelsen.

Krafttak for trykte lærebøker og kutt i skjermbruken

På denne bakgrunn ber KrF om et krafttak for trykte lærebøker og kutt i skjermbruken.

De viser bl.a. til Sverige som har en noe lavere IT-bruk i skoletimene enn Norge, men hvor den svenske regjeringen (nylig i likhet med den danske, vår anmerkning) nettopp har tatt et oppgjør med digitaliseringen: De har foreslått rundt 750 mill. kroner til en satsing på trykte lærebøker det første året og en halv mrd. kroner årlig i årene deretter, i tillegg til en halv mrd. kroner årlig til skolebibliotekene.

Forslag

På denne bakgrunn har KrF fremmet følgende forslag til Stortinget:

1. Stortinget ber regjeringen foreslå en kraftig bevilgningsøkning til trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2025.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av opplæringsloven, slik at loven slår fast at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler er et supplement.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig bevilgningsøkning til skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2025, for å styrke trykte bøkers plass i opplæringen.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at forskriften til opplæringsloven slår fast at skolebibliotekene skal bidra til elevenes utvikling av informasjons-, språk- og leseferdigheter og utjevne sosiale, kulturelle og digitale ferdigheter.
5. Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for opplæring av lærere i bruk av digitale læremidler i undervisningen.
6. Stortinget ber regjeringen snarest stille krav overfor barnehage- og skoleeiere om å inngå databehandleravtaler og installere Kripos sitt blokkeringsfilter og andre filtre som effektivt sperrer tilgang til spill og sosiale medier og som beskytter barn mot alvorlig skadelig innhold og reklame og hindrer misbruk av personopplysninger, på digitale enheter for barn i barnehagen og elever i grunnskolen.