BOKFJES: Det går så det suser i Universitetsforlaget, og Hege Gundersen kan glede seg over en dobling av antall ansatte i løpet av de siste seks årene.
Denne uka beveger Bokfjes-spalten seg til Sehesteds plass. Der er forlagssjef Hege Gundersen i Universitetsforlaget blitt utfordret av sin forlagssjef-kollega Jorunn Sandsmark i Kagge.
– Hva jobber du mest med akkurat nå?
– Rekruttering! Universitetsforlaget er i kraftig vekst, vi har utvidet med åtte nye stillinger bare det siste året og doblet antall ansatte på seks år. Og har fire ledige stillinger ute nå. Å finne de riktige menneskene er kanskje det morsomste og det viktigste jeg gjør. Og noe av det jeg er best til, tror jeg.
– Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner – hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?
– Nå er jeg heldig sånn; jobblesingen er også ofte ren fornøyelse. Universitetsforlaget utgir ca. 170 titler i året og av dem plukker jeg gjerne ut lyst-prosjekter. Heldigvis er jeg med-leser på alle manus i hva er-serien og kan nyte landets beste fagformidlere. Jeg elsker tidsskriftlesing og god fag- og sakprosa, men leser nok mest skjønnlitteratur. 40 prosent jobb og 60 prosent ren leseglede, kanskje?
– Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter – og hvorfor?
– Det er så mange. I dag velger jeg meg de fine hodene som er samlet i etikk- og ytringsfrihetskomiteen i Forleggerforeningen: Åse Ryvarden, Einar Ibenholt, Trygve Riiser Gundersen, Eirik Bø og Anders Heger. Ytringsfrihetsdiskusjonene er grunnleggende for det vi holder på med og for meg funker disse møtene ofte som kollokvier i bransjekunnskap, etisk bevissthet og dannelse. Jeg lærer masse.
– Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du?
– I sommer leste jeg tilfeldigvis Knausgårds Morgenstjernen og Tove Janssons Pappaen og havet samtidig. Det er både et stort spenn mellom dem og samtidig noen linjer jeg fremdeles grunner over. Jeg får stadig nye glimt av det menneskelige når jeg trer inn i disse universene. Og kan bli helt overveldet når jeg husker at forfatterne bare bygger dem med ord og setninger. Beste sakprosabok: Anders Johansens Komme til orde. En så vesentlig og velskrevet utgivelse om utviklingen av politisk kommunikasjon. Bla opp hvor som helst og det flyter ny innsikt inn i hodet.
– Hva gleder du deg mest til å gjøre når pandemien endelig slipper taket?
– Å feire kollegaene mine, de har jobbet hardt og skapt helt utrolige resultater dette siste året. Også gleder jeg meg vilt til å kunne be forfattere, redaksjoner, frilansere og bokhandlere på hagefest igjen.
– Hva ville du helst blitt spurt om? (Og hva ville du svart?)
– Hva engasjerer deg nå? – Å sikre gode rammevilkår for å at forlagsbransjen fremdeles skal kunne utvikle gode, kvalitetssikrede læremidler på norsk, på papir og digitalt. Det er blant annet viktig for kvalitet og gjennomstrømming i høyere utdanning, og det er helt avgjørende for å ivareta norsk som fagspråk. Dessuten er det noe skikkelig jåleri å plassere kolofonsiden bakerst i boka. Bare dropp det.
Hege kaster stafettpinnen rett over plassen til Liv Blom-Stokstad, direktør i Gyldendal Akademisk og leder av Akademisk utvalg i Forleggerforeningen.
