Er norsk litteratur litt kjedelig? Spørsmålet stilles på Litteraturhuset i Bergen, når komiker Sigrid Bonde Tusvik i kveld har samlet noen forfattere til samtale om temaet.
Norsk samtidslitteratur karakteriseres ofte som introspektiv, angstridd og dyster. Litteraturhistorien er preget av alvorstunge typer som Ibsen, Hamsun og Undset. Betry det at vi nordmenn er humørløse? Eller at vi har vansker med å ta humor på alvor?
Komiker og forfatter Sigrid Bonde Tusvik møter Odd W. Surén, Janne Stigen Drangsholt og Anne Gunn Halvorsen til samtale om humor og litteratur på Litteraturhuset. De skal diskutere hva som kreves av litteraturen for at den skal være morsom? Og hva betyr humor for dem, som lesende og skrivende mennesker?
Står ganske bra til
Odd W. Surén har er opptatt av humor, som han har skrevet om både i bøker og foredrag. Hvordan synes han det står til med humoren i norsk litteratur. Er vi litt sidrompa her hjemme?
– Jeg tror ikke at det er å ille som mange vil ha det til, sier Surén til BOK365. – Det er mye fin humor i norsk litteratur, men humor har ikke den samme statusen som alvor. Alvor har ingen dialekter. Humor har alltid sine kulturelle tilknytninger. Ragnar Hovland har jo dannet skole og fått anerkjennelse for sin humor, den vestnorske surrealismen. Han tør finne på ting. Erlend O. Nødtvedt har humor. Georg Johannesen hadde humor, en litt ond humor riktignok, smiler Surén.
En del av sansaeapparatet
I et foredrag fra 2008, Humor, fantasi og fascinasjon i litteraturen og resepsjonens forveksling av gravalvor og seriøsitet, skriver Surén: «I litteraturkritikken roses den skjønnlitterære forfatteren for sin humor så sant den ikke forekommer alene. Sagt på en annen måte: I ren form er den litterære humoren skitten. Humoren aksepteres som glasuren på den vonde kaken eller kronen på verketannen, det vil si visdomstannen. Det som gjør vondt, er klokt, det som bare morer er dumt. Vittighetens undertekst må være komplementært gravalvorlig.»
– Hva med Dag Solstads bøker, som mange finner stor humor i? Er det morsomt når Elias Rukla får raserianfall og moser paraplyen han ikke får opp i Genanse og verdighet?
– Javisst, selv om Solstad selv har sagt at han ikke eier humor og ikke forstår ironi, sier Surén. – Men han er jo morsom. Humor er på en måte å se det komiske i alvoret. Når den ikke er forventet
– Hvorfor er humor viktig?
– Humor er fint for å unngå konflikter. Og så er det jo noe som heter humoristisk sans. Den er med andre ord en del av sanseapparatet. Den humoren som ikke sier fra på forhånd at den er humor, den trenger vi den humoristiske sansen for å finne, sier Odd W. Surén.
Du kan lese om kveldens arrangement på Litterturhusets hjemmeside her.
***
Foto: Marie Lenth Solbø (Sigrid Bonde Tusvik), Ingvild Jørve (Janne S. Drangsholt), Pernille Walvik (Anne Gunn Halvorsen), Aschehoug (Odd W. Surén)
