SVERIGE: Etter flere års omsetningsvekst, snudde det i 2016.
Antall solgte eksemplarer økte med 2,4 millioner i fjor – anført av blant andre Leif GW Persson (bildet). Likevel minket den svenske bokomsetningen med fire prosent.
– Bokomsetningen forskyves gradvis fra trykte bøker over til digitale utgivelser, men vi klarer ikke å hente ut like stor omsetning fra det digitale, fastslår Kristina Ahlinder, direktør for Svenska Förläggareföreningen.
2016-tallene vitner om at svenskene slett ikke er lei av å lese bøker: Antall solgte eksemplarer økte med hele 2,4 millioner i fjor. Likevel minket omsetningen med fire prosent. Dette ifølge den svenske forlagsstatistikken, som viser salg fra forlagene og ut til butikk, og altså ikke salg over disk til sluttkunde. Nedgangen i kroner skyldes at e-bøkene er rimeligere enn papirbøkene, i tillegg til at en betydelig andel av omsetningen forsvinner i moms til staten. I Sverige er det 25 prosent digitalmoms, bortsett fra digitalbøker som selges på fysiske enheter (som CD-plater og minnekort). De sistnevnte har lav momssats (6 prosent) som for papirbøker.
Forlagenes salg til fysisk bokhandel sank med 9 prosent, mens salget til internettbokhandel økte med 2 prosent.
Manglet eksepsjonelle bestselgere
– Ofte påvirkes bokomsetning av noen relativt få bøker med store salgstall. I 2016 manglet vi de helt eksepsjonelle kommersielle titlene. Dette påvirker først og fremst salget til varehusene, men også til bokhandlerne. Fjorårets vinnere av Nobelprisen og Augustprisen var heller ikke typisk utpreget kommersielle forfattere, som kunne prege bokomsetningen like mye som vanlig, sier Kristina Ahlinder.
Selv med far og datter Persson (Leif GW Persson og Malin Giolito Persson) og Lars Kepler på pallen i juleinnspurten, kunne ikke dra året i pluss. Det var nettopp skjønnlitteraturen som falt mest i forhold til 2015: Omsetningen av nye innbundne bøker falt med 12 prosent, målt i kroner. En økning i digitalomsetningen på samme utgivelseområde på 39 prosent var ikke nok til å veie opp papir-fallet.
Backlist-boom
I 2016 økte inntektene fra de digitale formatene med 44 prosent og 71 mill. kr, og utgjør nå 14 prosent av medlemsforlagenes inntekter.
Økningen kommer nettopp innenfor den nevnte skjønnlitteraturen, samt for barne- og ungdomsbøker. Og det er først og fremst eldre titler, såkalt backlist, som er driverne. Digitalomsetningen fylles stort sett opp av lydbøker og abonnementtjenester av ymse slag. E-bøker utgjør fortsatt en beskjeden del av forlagenes digitalinntekter, selv om de utgjør en tredel av nyutgivelsene.
Uansett omsetningssvingninger får trøsten være at forlagene har stålkontroll på varelagrene sine: I 2016 nådde man det laveste nivået som noen gang har vært notert siden man begynte å føre denne statistikken.
(Foto: Ulla Montan)
