Sigurd Hennum til minne

Få har formidlet vår nære historie og gode hverdagsglimt bedre enn Sigurd Hennum.

En av våre flotteste formidlere og et usedvanlig godt og varmt menneske. Det er bare noe av alt det fine som kan sies om Sigurd B. Hennum. Vi er mange som mottok budskapet om Sigurds bortgang med vemod, fordi han så til de grader har bidratt til å fargelegge livene våre både med sine bøker og ved sin blotte tilstedeværelse.

Før han gikk løs på forfatterskapet, hadde Sigurd et helt arbeidsliv som journalist og redaktør i Aftenposten. Gjennom sine femten år som redaktør for A-Magasinet serverte han leserne en rekke interessante historiske og populærvitenskapelige artikler, og han var den som hentet krimnovellene inn i magasinet. Entusiasmen for de sistnevnte ledet også til at Sigurd ble en av stifterne av Rivertonklubben i 1972 – sammen med Bjørn Carling, Gerd Nyqvist, Tor Edvin Dahl og Nils Nordberg.

Sigurds fartstid i Aftenposten førte ham også inn i styret i Chr. Schibsted Forlag. I disse årene var styret i stor grad befolket av kunnskapsrike, tale- og skriveføre avisredaktører – i tillegg til markante konsernskikkelser som Kjell Aamot og Tinius Nagell-Erichsen.

På samme forlag ble Sigurd Hennum gjennom en årrekke en av de mest leste forfatterne, med bøker som Fra fredsrus til striskjorte, De glade 50-årene, De utfordrende 60-årene, De kampglade 70-årene, Annonsene forteller og Norske øyeblikk – solgt i et betydelig sekssifret antall. Her gjorde Sigurd noe av det han behersket aller best: Han kastet sitt kloke og observante blikk på vår nære fortid, og evnet å la tidens store og små nyheter gå hånd i hånd med glimt fra folks dagligliv.

Bøkene ble uforfalskede tidsbilder, som vi både kunne humre over og bli klokere av. Få evnet å formidle denne kombinasjonen av historie og morsomme hverdagsglimt på bedre vis enn Sigurd. Kunnskapstørsten og nysgjerrigheten hans smittet over på leseren.

Sigurd hadde stil, men var aldri snobbete. Han var språklig elegant, men aldri jålete.

Ikke minst var han sine kollegaers og medmenneskers gode venn. På sin ferd gjennom forlagets lokaler hadde Sigurd alltid tid til noen gode ord, til å vise oppriktig omtanke og å høre hvordan det sto til med hver og en.

Selv om han tilbragte det meste av sitt voksne liv i Bærum, var det i Ullevål Hageby han vokste opp. I Hagebygutter gir han et nydelig tidsbilde og oppvekstskildring – med fortellinger om unge Sigurds medlemskap i Røykeklubben «Cavallo», om tyskere som ble skutt i baken med sprettert og luftgevær på Rektorhaugen og slagsmålene med Sagene-rampen. Som Sigurd anførte: Gutter er gutter.

Et av mine mange gode minner med Sigurd var arbeidet med Århundrets Hvem Hva Hvor i 1999. Det var et potensielt halsbrekkende prosjekt: det hadde allerede trillet ut en rekke århundre-utgivelser, det var et stort løft og vår tid var knapp. Uten Sigurd på laget hadde det neppe gått. Han var nostalgiens vaktmester, enten det var snakk om Solfrid Heier og sørlandsidyll på filmduken, tobakksreklamer med polfarere og skøyteløpere, Kanutten og Romeo Clive, maler’n til Bjerke, melkekartongens inntog eller årets landeplager. Og vi kom i mål. Før nyttårsrakettene gikk til værs ved årtusenskiftet sto den store og tunge boka i nærmere seksti tusen norske bokhyller.

Det så ikke ut til at Sigurd fikk skrekken av den arbeidsøkten: Noen år senere ble han med på nok et større historisk bokløft – Hvem Hva Hvor 1905 – sammen med Andreas Norland og Per G. Damsgaard, og senere også erindringsboken Presseliv. Hadde ikke helsen vært så nådeløst urettferdig mot Sigurd hadde det sikkert kommet enda flere bøker underveis i dette århundret. En stadig mer påtrengende Parkinson-sykdom satte en brutal stopper for det.

Så er det jo slik at gleder gjerne kommer i par. Det var i sannhet tilfelle med Sigurd og Gerd Hennum. Det må være et sjeldent gjensidig lykketreff at to så varme og flotte mennesker møter hverandre og tilbringer et langt liv sammen. I tillegg til et langt parløp, hadde begge en perlerad av kreative prosjekter på hver sin kant – blant mye annet var også Gerd Hennum Schibsted-forfatter.

Det er vemodig å tenke på at Sigurd er borte, men samtidig er vi mange som er takknemlige over å ha fått lov til å kjenne ham. Nå tar han selv plass blant de aller beste minnene i boka.

 

Vebjørn Rogne

 

Sigurd B. Hennum bisettes fra Haslum krematorium store kapell onsdag 10. mai kl. 11.30.

 

(Bildet er tatt i forbindelse med feiringen av Rivertonklubbens 25 årsjubileum i 1997. Foto: V&B/Schibsted Forlag)
92 Delinger