– Sakprosaen er på vei inn i ny gullalder

ARKs Linda Frid Andresen, NFFOs Arne Vestbø og Anne Torill Stensberg, bibliotek- og kulturhussjef for Sølvberget i Stavanger. (Foto: Knut Strand)

Sakprosa ser ut til å være på vei inn i en ny gullalder, mener ARKs administrerende direktør Linda Frid Andresen.

Tirsdag morgen inviterte Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) til et frokostmøte for å drøfte statusen til sakprosaen. Målet var å diskutere hvordan bransjen som helhet kan bidra til at sakprosaen får den oppmerksomheten den fortjener.

– Jeg tror at sakprosaen er på vei inn i en gullalder. Den har et stort potensiale i det fysiske formatet, altså boka, som finner sin plass i bokhandlerne. Det i en tid hvor strømmetjenestene vinner stort terreng. Men ikke bare derfor. Markedet er umettelig på nye innsikter og ny kunnskap, og der har sakprosaen en naturlig plass, sa Linda Frid Andresen.

Det er tydelig at sakprosa har en høy status, men målet ved frokostmøtet var å avdekke strukturelle utfordringer og bli enige om noen felles tiltak som kan fremme sakprosaens plass i litteraturfloraen.

– Digital markedsføring er et effektivt verktøy for å fremme bredden der ute. Digital markedsføring når så bredt som interessen rekker, sa Andresen.

Også innenfor segmentet sakprosa for barn og unge er det digitale verktøy som må til for videre vekst:

– Sakprosa for barn og ungdom lever i beste velgående hos ARK, og også her må vi anerkjenne bruken av digitale kanaler. Vi ser hvor utrolig stor effekt god digital markedsføring har på salg i fysiske bokhandler. Digitale formater er dessuten også en inngangsport til lesing og for å oppdage det store utvalget.

Tosifret vekst

– Sakprosa har hatt en tosifret vekst de siste årene. Det er ikke lenge før den er like stor som skjønnlitteratur i ARK, sa Andresen, og la til:

– Der er ikke bare kjendisbøkene som har bidratt til den store veksten, det er en enorm bredde i utgivelsene, men man kan ikke forvente at alt skal selge like godt.

Men hvordan kan man løfte sakprosaen ut til enda flere lesere?

– Det gjelder å være offensive. Forlagene og forfatterne må være tydelige på målgruppe, og like viktig som å møte leserne i bibliotek eller lignende, er det å gjøre boken tilgjengelig og attraktiv på digitale plattformer.

Hun mener det ikke nødvendigvis er strukturelle forandringer som må til:

– Jeg tror vi allerede har gode strukturer og rammer, men ville gjerne hatt forfattere og forlag mer på banen med presentasjon av innholdet.

Kompetanseheving hos forlagene

– Vi opplever en relativ lav kompetanse blant forlag og forfattere om markedsføring på digitale kanaler. Begge burde gjerne øke sin kompetanse på digital formidling av bøker. Her er det veldig mange muligheter med ulike virkemidler som filmsnutter, bilder og andre digitale uttrykk. Det er et stort publikum der ute som etterspør dette, sa Linda Frid Andresen.

– Det er noen allmenne ting alle burde vite. For eksempel at det er teksten forlagene legger inn i Mentor som vil frontes ute i salgsleddet. Denne må appellere til leserne, siden teksten går rett ut i våre salgskanaler.

Kompetansen i bokhandlene ble også diskutert under gårsdagens frokostmøte.

– Det er en umulig oppgave å kunne alt i bokhandel. Men vi bruker mye tid på kompetanseheving av våre ansatte, sa Andresen.

Norli-sjef John Thomasgaard meldte seg også på fra salen.

– De ansatte kan ikke være lidenskapelige på alle fagområder, og vi har kanskje for få ute i butikk som er gode på sakprosa. Men det er et stort potensiale i å gi butikkene godt kommersielt innhold og andre digitale verktøy for å fremme sakprosaen.

Sakprosa har kortere levetid

– Vi burde være opptatt av treffe lesere. Og det gjør vi i større og større grad. Vi må snakke om å skreddersy mulighetene sammen, da særlig gjennom digitale kanaler, sa Andresen.

Den andre gjesten under frokostmøtet var Anne Torill Stensberg, bibliotek- og kulturhussjef for Sølvberget i Stavanger. Med 638 litterære arrangementer i 2019 er huset regionens største aktør på litteraturfeltet. Særlig med arrangementet Bokprat på torsdager har kulturhuset hatt stor suksess.

– Programmerer vi sakprosa til disse torsdagene, kommer det alltid masse folk. Helt fullt, 400 stykker hver torsdag, midt på dagen. Sakprosaforfattere er ettertraktet fordi folk vil ha fundert kunnskap, det får de fra forfattere som kan sine saker og som klarer å formidle tydelig.

Men Stensberg ser også utfordringer.

– Sakprosabøker har gjerne kortere levetid enn skjønnlitterære bøker. Og ofte på grunn av abonnementsordningen, mottar vi aktuelle bøker litt for seint til å dekke publikums etterspørsel. Men da inviterer vi gjerne en lokal bokhandler til å selge bøker i tilknytning til arrangementene når vi har en forfatter i rampelyset på besøk.

 

-- annonse --