For en rørende, varm, livsbejaende strek og koloritt! Det er befriende å se et slikt ”analogt” arbeid.
Oversetteren har her forholdt seg til den britisk/engelske versjonen av boken, som er den forlagene ble presentert for på det europeiske markedet. Dermed mister man noen momenter fra den originale versjonen, der innslag av spansk viser at bestemoren og Julian tilhører en spansktalende afroamerikansk minoritet i New York, er de få ordene oversatt fra den britisk/engelsk teksten. All den viktige underteksten forsvinner, ordene mister all sin kraft på veien. Det er kanskje ikke lett å finne et godt norsk ord for kjælenavn som ”honey”, og ”gullet” er kanskje ikke et direkte dårlig valg. Men det spanske ”mijo” fra originalen rommer en helt annen dybde: det stammer fra ordet honning, men henleder også svært tydelig på familiebånd, som det norske uttrykket ”gutten min”. Da fornemmer leseren sterkere det fraværet av foreldre som tegningene antyder.
Rosa havfruehale
Jessica Love:
Julian er en havfrue
Mangschou
33 sider
Eivind Sudmann Larssen
For boka handler jo om nettopp hvor viktig det er for et barn å få sin nærmeste families aksept for hvem han er – uansett hvem han er. Julian er kanskje det man vil kalle en transperson, i alle fall er han i transformasjon mellom den sosialt normerte klassiske gutterollen og en mer feminin versjon. Denne får uttrykk blant annet i drømmen om en rosa havfruehale. Fortellingen gir oss voksne en påminnelse om at det kan være lurt å tenke seg godt om før man snakker til et barn når man blir overrasket, forvirret eller kanskje til og med provosert.
Mer uoversettbart er meningsinnholdte i ordet ”mermaid” her, da det i motsetning til ”havfrue” er sterkt knyttet til regnbue-miljøet og den store årlige mermaid/PRIDE-paraden som arrangeres i New York. Der møtes menn og gutter som føler seg som kvinner, eller som liker å kle seg i ultrafeminine plagg og kostymer. Det er her Julian finner sin nye tilhørighet.
Når barnebøker har en overtydelig politisk eller moralsk agenda, går det ofte ut over den litterære kvaliteten. I fantastiske bildebøker som denne kan umusikalsk språk være direkte skjemmende.
Nydelig
Men bildene! For en rørende, varm, livsbejaende strek og koloritt! Det er befriende å se et slikt ”analogt” arbeid. Antydende blyantriss skaper både strenge og geometriske former i bakgrunnen, og skisser opp de formfullendte figurene. Loves organiske penselstrøk gir en silkemyk og lun tekstur på tykt, brunlig bøttepapir – nesten fysisk følbare selv etter trykking på bestrøket papir. Kombinasjonen av både gjennomskinnelig akvarell og mer dekkende kritthvit gouache skaper en følelse av at virkeligheten faktisk består av flere lag, at selv på en t-bane i en storby er det levende havet så nær, så nær.
Boken er en gave til små gutter som drømmer om å bli en havfrue – og til deres nærmeste. Men den inviterer også alle andre til en nydelig opplevelse, ved å åpne opp for samtaler om mangfold, respekt og aksept.
MAY GRETHE LERUM / BOK365
