– Hvem vil ikke være en havfrue?

Jessica Loves «Julian er en havfrue» har tatt USA med storm. Nå utkommer boken på norsk. – Jeg håper boken gjør dere glade, sier hun til norske lesere.

– Jeg vil de skal føle seg inspirert til å se andre for hvem de er og samtidig la seg selv bli sett for den de er, sier Jessica Love.

Som etternavnet hennes kanskje hinter om, er det kjærlighet Jessica Love gjerne vil bringe ut i verden med bildeboken Julian er en havfrue (Mangschou forlag, oversatt av Eivind Sudmann Larssen):

– Jeg ville lage en historie om den dype effekten det har å bli sett og elsket for den du sier at du er.

Boken handler om Julian som på en t-banetur får glimt av noen nydelige havfruer, og vil også kle seg ut. Men hva vil Besta si når hun oppdager han iført hennes gardiner og potteplanter? Det var ikke bevisst at fokuset i boken var mellom et barnebarn og hans bestemor, i stedet for foreldrenes reaksjoner:

– I starten handlet historien om en bestemor og barnebarnet hennes som tok t-banen. Og så fulgte jeg bare karakterene. Jeg tror derimot at man får et annet perspektiv, når det er litt avstand mellom generasjonene.

Inspirert av RuPaul

– Ideen kom til meg en kveld i en relativt ferdig form, forteller Love.

– Jeg var i en periode i livet mitt hvor jeg tenkte på flere ideer som var relatert til hverandre: homofili, å «kle seg ut», dragshow, og opplevelsen av å bli sett for den du er. Jeg hadde også en svigerbror som nylig hadde gått gjennom et kjønnsskifte, så jeg tenkte mye på hans opplevelse.

(Illustratør: Jessica Love)

Det var også filmer og TV-serier som påvirket tankegangen hennes i denne perioden:

– Jeg så mye på RuPaul’s Drag Race på denne tiden, og jeg ble dypt rystet av «Paris is Burning», den ikoniske dokumentaren om New York City Drag Ball på 1980-tallet. Jeg så den igjen og igjen, forelsket meg i personene, disse unge, homofile, mest mørke barna, som skapte en fantastisk verden for dem seg inni en større verden som nektet å se dem slik de så seg selv.

Å elske noen for den de er

– Det har forandret livet mitt, sier Love, om utgivelsen av Julian er en havfrue.

Boken har fått strålende tilbakemeldinger fra både lesere og kritikere. Den vant i 2019 blant annet Bologna Ragazzi Award og Stonewall Book Award, og ble samme år blant annet kortlistet Waterstones Children’s Book Prize. I tillegg er boken hittil solgt til 14 land.

– Jeg forventet ikke at dette skulle skje. Jeg kan virkelig ikke forklare hvor rørende det er å møte så mange mennesker fra hele verden som sier: «Jeg er Julian» eller «Barnet mitt er Julian». Jeg drømte aldri at det ville røre så mange mennesker, og jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av denne større historien.

(Illustratør: Jessica Love)

Dessverre har det også vært noen negative stemmer i Loves hjemland, USA. Noen har anklaget Love og boken for å spre «den homofile agendaen», og at slike bøker vil «gjøre barn homofile». Denne formen for kritikk syns Love det er vanskelig å svare på.

– Det gjør meg trist, men jeg tar det ikke personlig. Jeg tror det er fordi boken handler om kjærlighet og skjønnhet, heller enn skam og sinne – og det gjør det vanskelig for folk å virkelig hate den. Tanken på at en person kan «bli homofil» er så grunnleggende villedet, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal stille meg til den typen kritikk. Du kan ikke gjøre noen homofil. Du kan ikke gjøre noen heterofil. Du kan ikke forandre en person sin sjel. Bøkene mine ber leserne om å elske en person for den de er, ikke den du vil at de skal være.

Havfruer, havfruer, havfruer

Bakteppet for Julian er en havfrue er Coney Island Mermaid Parade. Det er en årlig parade som feirer starten av sommersesongen, og hvor deltakerne kler seg selv og store flåter ut i maritimt tema, da gjerne som havfruer.

(Illustratør: Jessica Love)

– Coney Island Mermaid Parade i seg selv er utrolig. Når du tar t-banen på paradedagen er den full av havfruer. Folk bruker så mye tid på å skape disse nydelige, ville, fantastiske kostymene og folk fra hele byen møter opp og går i paraden i gatene dekket av glitter. Det er morsomt og skittent og veldig mangfoldig – det er alt jeg elsker ved New York.

Havfruer er et tema som går igjen i LGBT-miljøer, noe Love syns er forståelig.

– Jeg leste mye på former på nett hvor foreldre med trans-barn eller ikke-konforme barn delte opplevelsene sine. Det var et tema som gikk igjen, havfruer, havfruer, havfruer. Det er mange teorier om hvorfor havfruer er så viktig, jeg tror de appellerer til noe dypt og intuitivt i oss: det jeg-et som beveger seg gjennom vann, uhindret av klær eller tyngdekraft. Hvem vil vel ikke være en havfrue?

Brunt papir løste problemet

– Jeg vil beskrive det som karakterdrevet, intimt og lyrisk, sier Love om sin egne illustrasjoner.

Hun har fått spsielt mye skryt og oppmerksomhet for bruken av brune ark, i stedet for hvit bakgrunn, i illustrasjonene.

– Jeg startet å arbeide på hvitt papir, men da jeg skannet bildene påpekte faren min at noen av bestemorens trekk var undereksponert. Jeg brukte lyse farger, noe som betød at det mørkeste på siden var huden til bestemoren. Det «blanke» papiret gjorde alt feil.

(Illustratør: Jessica Love)

Dette tekniske problemet minnet Love om diskusjoner hun og medelevene hadde da hun gikk dramalinjen på Juilliard.

– De mørke elevene diskuterte ofte problemet med lyssetting i underholdningsbransjen. Du kan nemlig ikke bruke samme utstyr på hvit hud som mørk hud. For hvite menneske bruker du en sølvreflektor, mens på mørke må man bruke en gullreflektor. Hvis du bruker sølv på en mørk person blir de grå, forteller Love.

– Etter jeg gjorde denne koblingen skjønte jeg at jeg kunne gjøre hele boken på brunt papir, og dermed eliminere problemet med hvitvasking. Straks jeg prøvde det på brunt papir falt hele historien på plass.

Julian skal i bryllup

Jobber du for tiden med noen nye bøker?

– Jeg sendte akkurat inn siste utkast for min neste bok, som også handler om Julian og bestemoren. Den heter Julián at the wedding. Den finner sted under et homofilt bryllup i Sunset Park i Brooklyn. Den handler om gleden ved å være et barn ved en voksen feiring, spenningen ved å se alle pyntet og å oppføre seg så annerledes. Den handler også om utkledning, og dansing – selvsagt.

Nå gleder Love seg til at norske lesere skal bli kjent med Julian:

– Jeg tror de kan glede seg til å føle kjærlighet og skjønnhet. Jeg tror det er en historie man ikke blir lei av å lese fordi det ikke er så mange ord. Jeg håper boken vil gjøre dere glade.

 

-- annonse --