Robot-rot og syntetisk syntaks

Ill: iStock

KOMMENTAR: Med en kurv syntetiske jordbær fikk bokfolket en liten forsmak både på høstens valg og en fjernere fremtid.

Man kan gjerne lene seg tilbake i sofaen og fylle skåla stinn av godis og kunstige E’er. Men å få en roman-lesende robot i armkroken er slett ikke en del av lørdagskosen. Det ble ettertrykkelig fastslått av ymse forfattere og forlagsfolk i onsdagens medieoppslag i VG og her på BOK365.

Roboter til besvær

Saken – i tilfelle du ikke har fått den med deg – kretser rundt Strawberry Publishing, som rett før årsskiftet spilte inn nærmere 300 lydbøker, alle robotinnleste. Hvorfor i all verden, spør kanskje du. Jo, fordi man da kan omgå fastprispunktet i Bokavtalen (hvilket de egentlig ikke har gjort – men dette kommer vi tilbake til senere). Det vil si at bøker utgitt i 2020 er friprisede allerede fra mai i år, og dermed frie til å bli sluppet ut på ymse strømmetjenester eller til sterkt nedsatt stykkpris. Innen den tid satser Strawberry på å få disse bøkene innlest av sprell levende mennesker, som erstatning for de syntetisk innleste lydbøkene.

«En omgåelse og uthuling av Bokavtalen. Strawberry shopper fra denne som det passer dem,» mener kritikerne. En planlagt protestaksjon, hevdet forlaget. I så fall en svært lavmælt protest i ukene som har fulgt etter utgivelsene. Og uten at forlagets egne forfattere ble orientert – før i går. Reaksjonene uteble ikke. I en bredt anlagt sak i gårsdagens VG går Anne B. Ragde ut mot sitt eget forlag: Ikke overraskende fastslår Ragde at hun slett ikke ønsker robotstemme på bøkene sine – og hun får følge av forfatterkollega Ketil Bjørnstad og andre kritiske røster blant bokhandlere, forlags- og foreningsfolk.

Intet avtalebrudd

Et stykke på vei kan nok Anne B. Ragde beroliges. De robotinnleste filene var med stor sannsynlighet tenkt for færrest mulig ører, og anrettet for mellomlagring i en mørk krok – i håp om at ingen oppdaget disse før bøkene var innlest på skikkelig vis.

Strawberry hevder selv at de robotinnleste bøkene ikke skulle legges ut for salg i det hele tatt, og at dette skjedde ved en glipp. Så er spørsmålet: Hvis en bok ikke er lagt ut for salg – er den da å betrakte som utgitt?

Det må understrekes at forlaget ikke har brutt noen avtale eller lov. Strawberry Publishing er utmeldt av Forleggerforeningen og således ikke en del av den nevnte bokavtalen. Utmeldelsen kom i kjølvannet av at forlagshuset måtte ta et valg: Enten skulle nyoppkjøpte Bastion inn i Forleggerforeningen, eller så måtte hele Strawberry-familien ut. De valgte det siste, og er dermed ikke bundet av avtalen inngått mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Men: Strawberry-ledelsen har ved en rekke anledninger understreket at de, med unntak av Bastion-utsalgsprisene, vil være tro mot inngåtte avtaler og fremforhandlede normalkontrakter i bokbransjen.

Les også: – Bokavtalen er ingen meny

Valgkamp-vorspiel

Hvis man velger å fange ballen Strawberry sparker av sted i går, er det et oppspill til en interessant (og slett ikke ny) debatt: Ville ikke et logisk utgangspunkt være at en boks utgivelsestidspunkt settes til første gang den publiseres – og at man ikke får nye fastprisperioder med nye formater? Eller trenger også pocket- og lydbokutgivelsene en periode med fastprisvern, for å sikre bredden av utgivelser også i disse formatene?

På sett og vis er dette en liten forsmak på høstens valgkamp. Bokavtale, bransjeavtale, eller boklov vil sannsynligvis bli sentrale temaer for bokfolket. For å røre ekstra om i gryta har kulturministeren nå bestilt en utredning om bokbransjen og fastprisen.

Boklov – som en erstatning for en bokavtale noen mener er under stadig mer alvorlige angrep – er en av de møreste biffene Arbeiderpartiet har kunnet friste bokfolket med i nyere tid, i hvert fall tilhengerne av noe slikt.

Diskusjonen for og imot en boklov, sjansene for å få noe slikt, hva en slik lov eventuelt bør fylles med, fordeler og ulemper, skal vi la ligge ved denne korsvei. Dette får vi rikelig med anledninger til å sveipe innom videre utover våren.

Syntetisk trussel?

Og hva robotene angår: Vil syntetiske stemmer bli en seriøs trussel mot levende innlesere i nær eller fjern fremtid? Tja. Ifølge internasjonalt orienterte strømmefolk, er de engelskspråklige robotene allerede i dag gode nok til å levere mer faktaorientert sakprosa med en lytteopplevelse som slett ikke er så aller verst.

For skjønnlitteraturen og den mer fortellende sakprosaen er vi nok et langt stykke unna. Der vil det å snakke seg inn i lytternes hjerte og sjel være mer krevende for en robot. Selv for en svært følsom en.

VEBJØRN ROGNE

 

(ill: kirillm/iStock)

190 Delinger