"En sjelden fin person som alltid var en fryd å møte." Slik minnes bokbransjens egne folk Ari Behn.
Ari Behns bortgang har gjort sterkt inntrykk på hans mange gode venner og bekjente i bokbransjen. Flere har delt sorg, savn og minner i sosiale medier.
Vin vi skulle hatt lenger
Anders Heger skriver følgende i en twitter-melding: «For en trist julemelding. Hvil i fred, venn. Det blir stussligere her uten deg. Den nye vinen skulle vi ha hatt lenger.»
«Det er mange i norsk kulturliv som har bedt meg hilse til far. Men bare to – Jon Michelet og Ari Behn – ba meg alltid hilse til far OG mor. Det sier mye om dem. RIP Ari, du vil bli savnet», skriver Aslak Nore.
Et romantisk eventyr
«Ari Behn var et romantisk eventyr av et menneske. Han var et ualminnelig menneske, på noen måter. Men alle slike mennesker er også helt alminnelige, på de fleste vis. Det er bare så vanskelig for andre å se eller forstå. Hvor liten man føler seg i all støyen og storheten som omgir en», skriver Fritt Ord-sjef og forfatter Knut Olav Åmås.
Maja Lunde: «Ari Behn; galant, raus, kunnskapsrik og morsom. Dette er utrolig trist! Mine varmeste tanker til familien.»
Vil bli savnet
VG-anmelder Sindre Hovdenakk deler følgende minne:»En stille sommerdag på 90-tallet mens jeg vikarierte som kulturredaktør i Dagbladet sto det en usedvanlig høflig og velkledd ung mann i resepsjonen med et debattinnlegg han gjerne ville ha på trykk. Jeg syntes det var så bra at jeg ga det en helside – med illustrasjon av Arne Nøst. Denne ukjente unge mannens navn var Ari Behn. Litt senere debuterte han som forfatter, og resten er som det heter historie. I dag fikk historien en brutal slutt. Ari Behn var en ekte kunstnersjel, en stor karismatiker og et varmt menneske. Han vil bli savnet.
Var unorsk
Carl Frode Tiller skriver:«Det het seg at Ari Behn var unorsk. I det la man gjerne at han brukte store ord og formulerte seg på en vidløftig og litt pompøs måte. Ikke i litteraturen, riktig nok – der var han gjerne knappere. Men ellers. I det daglige og kanskje spesielt i omgang med aviser og andre media. Mange fant dette unorske morsomt, til og med latterlig. Hadde det ikke vært for at jeg møtte og snakket med Ari Behn ved noen anledninger, ser jeg ikke bort fra at jeg hadde vært en av dem. Men det gjorde jeg, heldigvis. Første gang var på et fly. Jeg husker ikke fra hvor til hvor. Bare at jeg var debutant og at han – som hadde gjort stor suksess med «Trist som faen» to år tidligere – kom bort til meg, og at det han sa fikk meg til føle meg så trygg og glad. Senere tenkte jeg på denne egenskapen hans hver gang jeg så han. Evnen til å få folk rundt seg til å føle seg vel, til å løfte sine egne medmennesker, til å gjøre godt. Og med fare for å bli litt pompøs selv; finnes det egentlig noe viktigere? Hvil i fred, Ari. Dette var fryktelig trist!»
Komplimenter og svulstigheter
Forfatter, skribent, artist og sosiolog Kjetil Rolness minnes Ari Behn slik på Facebook:
«Ari Behn tar sitt eget liv. 47 år gammel. Og etterlater seg tre døtre på 16, 14 og 11. Det er faen meg tristere enn faen. Og vanskelig å fatte. Fordi han var så sjeldent levende som person. Og helt umulig å ikke blir sjarmert av, selv om han slynget rundt seg med komplimenter og svulstigheter som bare dårer kunne ta helt for god fisk.»
Tore Renberg: «Ari! Nå ble jeg forferdelig lei meg. En ridder er gått bort. Jeg skal aldri glemme viddet ditt, galanteriet, intensiteten, kamerat. Du ligna ingen annen der du kom reisende fra et fjernt århundre.»
#Vakkertmenneske
Mariann Schjeide, leder i Norsk Blibliotekforening, skriver følgende: «Dette var trist som faen. Kvil i fred, Ari Behn. Du var ein rar, annleis og fin fyr.»
«Vakre Ari, både utenpå og inni. En sjelden fin og raus person som alltid var en fryd å møte. Dette er bare så ufattelig trist», skriver Terese Moe Leiner, en av våre fremste bokdesignere.
Også Unni Lindell er blant de mange forfatterkollegaene som minnes Ari. Under et bilde av seg selv og Behn, har Lindell plassert to hjerter, blant annet med hashtagene #vakkertmenneske» og #hedersmann.
