Randi Fuglehaug får krimpris

VINNER: Randi Fuglehaug ble denne uka tildelt Maurits Hansen-prisen for romanen «Fallesjuke». Foto: Pernille Walvik / Samlaget.

– En underholdende og tankevekkende historie, sier juryen bak Maurits Hansen-prisen.

I kjølvannet av drapene på Kongsberg 13.oktober, valgte Kongsberg Krim å avlyse årets festival. Hvert år deler de ut Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut, og dette ønsket de å gjøre også i år, selv om festivalen ikke fant sted.

Denne uka ble det offentligjort at årets pris går til Randi Fuglehaug for krimromanen Fallesjuke (Kagge, 2020). De to andre nominerte var Sven G. Simonsen med Risiko (Press, 2020) og Ellen G. Simensen med Tro meg når jeg lyver (Cappelen Damm, 2020).

– Konkurransen om prisen til beste krimdebut 2020 bød på flere debutanter enn på mange år, og kampen om den prestisjefylte prisen ble knallhard. Tre nye sterke stemmer deltok i sluttspillet om prisen. Vi gratulerer Randi Fuglehaug og ønsker henne lykke til videre i skrivingen, sier festivalsjef Arve Fretheim.

Gamle trakter

SUKSESS: Randi Fuglehaugs krimdebut er solgt til fem land.

Fallesjuke er allerede solgt til fem land, og handler om fire venninner som utfører et formasjonshopp under åpningen av Ekstremsportveko på Voss. En av dem ender i døden, og det viser seg at noen har sabotert fallskjermen. Journalisten Agnes Tveit er vitne til ulykken og aner et scoop samtidig som hun er følelsesmessig engasjert i de fire venninnenes skjebner.

– Dette er mildt sagt over all forventning, sier Fuglehaug, som fikk ideen til boka da hun var i fødselspermisjon med datteren sin i 2015. Hun bestemte seg for å prøve å skrive en roman, og da noen foreslo at hun kunne legge handlingen til hjembygda hennes, fikk hun raskt ideen om ekstremsportmiljløet på Voss.

– Kan man drepe noen ved å tukle med fallskjermen deres? tenkte jeg, og så var jeg i gang, sier Fuglehaug.

Lang prosess

Hun er både overrasket og glad for å vinne Maurits Hansen-prisen, og forteller at boka tok lang tid å skrive.

– På et tidspunkt omtalte jeg den bare som «blodproppen», så jeg var mer enn fornøyd med bare å få den ut, sier hun.

Fuglehaug, som er aktuell med ny krimroman på nyåret, skulle gjerne vært i Kongsberg og mottatt prisen, men har full forståelse for at årets festival ble avlyst.

–Det hadde vært veldig feil å komme og snakke om fiktive forbrytelser etter de grusomme hendelsene, sier hun.

Juryen har denne gangen bestått av Terje Jensen, Kjell Ola Dahl og Arve Fretheim. Dette er deres begrunnelse:

Nynorskforfatteren Randi Fuglehaugs bok «Fallesjuke» åpner spektakulært med en fallskjermulykke under Ekstremsportveka på Voss. Da fire bunadskledde venninner utfører et formasjonshopp ender det med døden for en av dem. Det viser seg at noen har sabotert fallskjermen og mye tyder på at vi står overfor et mord. Bokens noe overspente helt, journalisten Agnes Tveit, er vitne til ulykken og aner et scoop samtidig som hun er følelsesmessig engasjert i de fire venninnenes skjebner.  Hennes undersøkelser avslører at forholdet mellom de fire damene er langt mer komplisert enn noen aner. Her er det snakk om sjalusi, svik og gammelt nag. Med dette som utgangspunkt har Fuglehaug utviklet en underholdende og til dels tankevekkende historie understøttet av fremragende lokalkoloritt. I tillegg til å være en nærmest klassisk krimhistorie tar boken også opp samlivsproblemer og andre interessant temaer som gir boken en ekstra dimensjon. Randi Fuglehaugs styrke er hennes utpregede fortellertalent og språklige kvaliteter. Hun skriver dessuten morsomt med en lett ironisk undertone. Samtidig imponerer hun med replikkvekslinger som sitter som et skudd. Det er også grunn til å fremheve at vi står overfor en forfatter som ikke fristes til å pøse på med lik i hopetall for å holde på oppmerksomheten. Hun våger å holde et langsomt tempo som gir dybde til fortellingen og åpner for tette portretter av de mange aktørene i romanen. Dette skjer uten at fremdriften i handlingen rammes, snarere tvert imot. Det skaper en underliggende dramatikk som gir den nødvendig driven til boken.

 

 

 

 

466 Delinger