FRANKFURT: BOK365 har fått besøkende på den norske gjestelandspaviljongen til å vurdere utstillingen. Dommen er sprikende.
Den norske gjestelandspaviljongen på bokmessen i Frankfurt har fått blandet mottakelse i tyske medier, men hva synes egentlig publikum om hvordan Norge presenterer sitt prosjekt? Vi har bedt publikummere om å vurdere utstillingen og kaste terning.
Dersom du ikke har hatt mulighet til å se utstillingen i levende live, kan du se våre bilder fra paviljongen her.
Bianca (tysk bokhandler) og Verena (østerriksk bokhandler)
– Det er veldig kaldt og minimalistisk, men kult. Det er spesielt gøy med luktestasjonen og stempelstasjonen. Sistnevnte knytter det hele fint sammen med logoen deres, som er veldig kul. Det er slik vi ser for oss Norge. Vårt inntrykk er at det er typisk norsk med veldig rette linjer.
– Vi elsker bildene. Det gir rommet litt varme, selv om de er i svart-hvitt. Vi får inntrykk av det åpne, men kalde, landskapet i Norge. Vi er veldig positive til dette.
Marina – lærer seg norsk på universitet i München:
– Jeg syns det er veldig fint at Norge har fått til noe i så betydelig skala og at dette gir oss mulighet til å møte så mange store forfatternavn. Jeg synes også det er fint at samene er representert. Men selve utstillingen er litt forvirrende. Det er vanskelig å finne veien rundt her, og speilene er veldig rare. Fantastisk initiativ, men måten dette blir presentert på er dårlig. Dette er gigantisk og veldig viktig, derfor var presentasjonen veldig skuffende.
Erdem Yilmaz – grafisk designer:
– Jeg leste programbrosjyren først før jeg kom inn, hvor de forklarte skulpturene – det tror jeg var en stor fordel. Jeg synes utstillingen minner litt om Georgias i fjor. Jeg liker åpenheten til rommet, og akkurat nå prøver jeg å skjønne speilenes mening.
Barbara Steuten – tysk forfatter:
– Det er ulikt de tidligere gjestelandene. Jeg var i Norge for to år siden, så jeg håper at ved å komme hit i dag ville jeg få gjenoppleve noen av de fantastiske bildene jeg har i hodet fra Norge. Men dette var veldig ulikt fra min opplevelse. Men atmosfæren, musikken og det å få høre språket er veldig spennende. Jeg skulle bare ønske det var mer bilder fra Norge.
Walter Vogl – østerriksk publikummer:
– Da jeg først kom inn i rommet ble jeg litt rådvill, men så aksepterte jeg den minimalistiske arkitekturen. Jeg går innom gjestelandspaviljongen hvert år, men er fremdeles bortskjemt etter Islands fantastiske utstilling. Jeg synes måten Norge presenterer seg på scenene er veldig fin. Men rommet i seg selv? Well, it is what it is. Jeg tar det som det er. Jeg har sett verre og jeg har sett bedre.
