Hater signeringer, elsker en blås

Tomas Espedal er i Frankfurt og møter tyske lesere. Men Forfatteren fra Bergen synes boksigneringer er ydmykende. Han møter heller leserne over en røyk utenfor.

Tomas Espedals navn står på plakaten i en rekke sammenhenger i Frankfurt. Han har snakket om litteraturbyen Bergen, om novellen etter Kjell Askildsen og han har møtt tyske lesere. På flere nivåer. Og han setter pris på det. Med ett unntak.

– Ja, det er disse signeringene. Det må vi få en slutt på. Det er en ydmykende og nedrektig seanse. Ingen kommunikasjon. Du bare sitter og signerer uten å se opp. Boksignering er noe vi må slutte med både i Tyskland og Norge. Det er jo ingen kommunikasjon.

Møter lesere på flere nivåer: Tomas Espedal.

Flere nivåer

Men det er flere nivåer å møte lesere på, skal vi tro forfatteren som er høyt og lavt under messen.

– Ja: Når vi går ut og røyker etterpå. Det er fint. Da kommer de gode samtalene med leserne. Og jeg vil gjerne høre mer om tyske forfattere også når jeg er her, så det ikke blir helt enveis.

– Hvordan oppleves møtet med den jevne tyske leser?

– Det er overveldende. De har en helt annen tilnærming til forfattere her i landet.  Antagelig er det en del av tysk åndshistorie. Og så er det litt høytidelig egentlig. Vi blir møtt med høflighet, ære og respekt, og det er spesielt. De setter forfattere høyt her i landet. Vi er ikke vant med det i Norge. Det er nesten litt ubehagelig for en nordmann å bli møtt med all den respekten og æren de viser. Men det er litt fint også, innrømmer Espedal.

– Alle vil egentlig vekk fra Bergen

Og innimellom signeringer og røykepauser er det sceneopptredener. Fredag var litteraturbyen Bergen i fokus, og skal vi tro forfatteren fra Bergen er Bergen et sted det er vanskelig å være.

– Alle vil jo egentlig vekk fra Bergen.Det er helt umulig å bo der, hevdet Espedal fra scenen. Salen var ikke helt sikker på at han mente det.

Novellen i fokus. Tomas Espedal og Roskva Koritzinsky snakker med moderator John Freeman om novellens status i Norge i dag.

Lørdag snakket Espedal og Roskva Koritzinsky om novellens status i Norge i dag, og ifølge Tomas Espedal er den største utfordringen for forfattere som skriver noveller i dag komme seg forbi Kjell Askildsen.

– We have to forget about Askildsen now, sa han fra scenen.

– Hva mener du med det egentlig?

– Jeg mener at vi som skriver noveller i dag har den utfordringen å ikke ligne for mye på Askildsen. Han betyr så mye, og det han skriver er så dyktig gjort. Jeg mener forøvrig at det er obligatorisk å kunne noe for å kunne forlate det.

«Bergeners» er «Bergeners» også på tysk, mens Roskv Koritzinskys «Jeg har ennå ikke sett verden» er blitt «Ich habe die Welt noch niecht gesehen» på tysk.

Kopierer gjerne Joyce

Og selv om man altså må jobbe for ikke å kopiere Kjell Askildsen, forsøker han gjerne å kopiere James Joyce. Boken Bergeners fra 2014 er en slags kopi av Joyces Dubliners fra 1914.

– Ja, det er en kopi av Joyces bok, men avslutningsnovellen The Dead er umulig å kopiere. Jeg ville gjerne avslutte Bergeners med noe slikt, men det er umulig.  The Dead er verdens beste novelle, sier Tomas Espedal, før han løper for å treffe nye tyske lesere. Helst med en røyk i neven, og ikke signeringspennen.

 

 

-- annonse --