Programforpliktet til å svare Pippi

ARKS BARNEBOKPRIS: Mina Lystad er en av fem nominerte i år med sin roman "Fake". Elever fra 4-6 trinn er jury.

BARNEBOKPROFIL: Som uttalt feminist og med rødt hår føler Mina Lystad seg programforpliktet til å svare Pippi, men aller helst velger hun seg Harry Potter.

Mina Lystad arbeider til daglig som journalist og manusforfatter. I 2015 debuterte hun som forfatter med barneboka Alfred må lese høyt, og i 2016 kom hennes andre barnebok, Helmer og Matilda. Begge bøkene er illustrert av Åshild Irgens. Denne våren er hun aktuell med en bok for et litt eldre publikum.

 

 

Forfatter: Mina Lystad

Aktuell med: Nørd (Aschehoug)

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– De to hovedpersonene i Nørd, Marie og Espen, er to karakterer jeg har jobbet med en stund og hatt med meg lenge. Med denne boka fant jeg endelig den historien der de hørte hjemme. Jeg har også hatt lyst til å skrive en bok for yngre med et litt ambivalent blikk på nett og sosiale medier en stund.

– Jeg har et elsk-hat forhold til det selv, og er ganske aktiv i perioder, men jeg blir aldri helt enig med meg selv om hvor bra jeg tror det er å bruke så mye tid på det. Selv om det kan være kjempegøy. I Nørd får jeg skrevet ut hele spennet i den ambivalensen. Jeg tror også barn og unge kjenner på det samme, men vi som er voksne er kanskje så dopamin-rusa på våre egne likes at vi ikke er like flinke til å oppfatte det alltid. Så da prøver jeg å skape et rom i Nørd, der jeg tar dynamikken rundt sosiale medier og alt det fører med seg på alvor, samtidig som det er et sted der man kan le litt av det. For det må vi synes jeg. Alle sammen.

Tre barnebok-favoritter:

– Frida med hjertet i hånden, Emilia og lykken, og alt av Astrid Lindgren.

Sjekk ut:

– Lars Joachim Grimstads bøker om statsminister Fahr og sønn. De synes jeg er obligatorisk lesning, også for voksne. Også må alle lese Anne fra Bjørkely, Frida-bøkene og Harry Potter.

Hvordan jobber du?

– Veldig konsentrert, litt hvor som helst. Jeg er veldig lite bundet av rutiner og steder jeg skal skrive på. Veldig ofte finner jeg følelsen jeg trenger for å skrive gjennom musikk, og så lenge jeg har den kan jeg nesten skrive hvor som helst. Så lenge det ikke er kjentfolk i nærheten.

Illustrasjon fra «Emilia och lyckan» av Camilla Mickwitz (Foto: Camilla Mickwitz)

 

Din egen favorittillustrasjon?

– Hele boken Emilia og lykken av Camilla Mickwitz. Det er side på side på side med illustrasjoner jeg bare vil være i så lenge jeg kan.

 

 

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Frida med hjertet i hånden. Frida er nok ene og alene den litterære karakteren som har formet meg mest. Jeg hadde den store gleden av å få et gjensyn med henne i manusform under “Film med ord” i fjor, et arrangement der skuespillere leser filmmanus høyt. Og den opplevelsen gjorde bare at hun befestet posisjonen sin enda mer. Å møte den karakteren som voksen var utrolig gøy. Jeg var ikke på ville veier når jeg var ti år. Tvert i mot! Frida er best, rett og slett.

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Jeg skulle gjerne hengt litt med professor Snape fra Harry Potter. Med fare for å spoile (lukk ørene!) er historien hans, når den blir oppsummert i den aller siste Harry Potter-boken, noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg i barnelitteraturen kanskje noen gang. Får nesten gåsehud bare av å tenke på det nå.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Frida, såklart.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– En virkelig god barnebok må ha alle de samme kvalitetene som en virkelig god bok for voksne. Gode karakterer og en engasjerende historie. Samtidig må den også klare å formidle historien og budskapet sitt på en måte som yngre lesere forstår og kjenner seg igjen i. Det er vanskelig! Og veldig gøy å jobbe med.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Enda jeg sikkert er programforpliktet til å svare Pippi, både fordi jeg har rødt hår og er uttalt feminist, hadde det nok blitt Harry Potter. Det er magi, liksom! Dessuten var jeg jo nesten like veslevoksen som Hermine når jeg var liten, så sånn sett hadde jeg vel sklidd rett inn.

 

(Hovedfoto: Mina Lystad)