Både Den norske Forfatterforeningen og det nystartede Forfatterforbundet er stort sett positive til forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem i går, selv om mangler blir påpekt.
Lederen i Den norske Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik, som representerer rundt 650 medlemmer, sier at hun er svært fornøyd med satsingen på samisk litteratur og at det bevilges 10 millioner kroner ekstra til barne- og ungdomslitteratur og generell vekst i kulturfond. Lederen i Forfatterforbundet, som organiserer rundt 350 skjønnlitterære forfattere, er også positiv til budsjettforslaget.
– Norske politikere er i all hovedsak positive til kultur, og også årets kulturbudsjett gir et positivt bidrag til å utvikle kulturen videre, sier Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet. – Det er tydelig at kulturminister Trine Skei Grande har fått betydelig gjennomslag i regjeringen for en videre satsing på kultur, sier han og viser til at kulturbudsjettet øker med 640 millioner kroner, eller 4,5 prosent fra 2018 til 2019.
Bokåret 2019
Det er satsingen på Bokåret 2019 som gleder lederen i Forfatterforbundet spesielt.
– Som leder av et forbund for skjønnlitterære forfattere er det spesielt gledelig å se at departementet følger opp tidligere løfter om å ta i et tak for leselyst og leseglede her hjemme i forbindelse med Bokåret 2019, sier Ekeberg.
Han viser til at Nasjonalbiblioteket og bibliotekene får 30 millioner til dette formålet neste år, det samme beløpet som er bevilget til satsingen på Frankfurtmessen, der Norge er hovedland i 2019. Han legger til at selv om dette er småtterier i et budsjett på 14,8 milliarder, viser det at regjeringen tenker riktig.
– Det vil nok alltid være slik at vi kulturarbeidere ikke er like fornøyd med alt som står i kulturbudsjettet, men hovedinntrykket er klart positivt. Det er også slik at kulturen selv må ta ansvar for å utvikle seg i takt med ny teknologi og nye inntektsforhold. Statens penger er gode å ha, men må aldri bli en krykke for kulturlivet, sier lederen av Forfatterbundet.
Samisk satsing positivt
Leder i Den norske Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik, er spesielt glad for satsingen på samisk litteratur i den nye budsjettet.
– Det er svært gledelig at det settes av 2 millioner til en satsing på oversettelse og formidling av samisk litteratur, sier Kriznik.
I en kommentar til budsjettet skriver hun blant annet:
«Vi støtter også Regjeringas mål om at en større del av folket skal få oppleve kultur og kulturtilbud, og mener at nettopp her kunne en satsning på kritikk og tidsskrift og med det den offentlige samtalen gjort at nettopp kunst og litteratur kunne ha kommet flere til gode. Men ja, veldig bra å stimulere til mangfold, integrering og arbeid mot fattigdom!
Det finnes imidlertid ingen satsning på verken kunst og kulturkritikk eller en ny tidsskriftordning, slik Forfatterforeningen hadde håpet. Kulturtidsskriftene har i lang tid vært underfinansiert. Tidsskriftene faller ofte mellom to stoler, men de er uvurderlige bidrag til ytrings- og meningsmangfoldet i Norge. For at en reflektert samtale om kunst, kultur og samfunn skal finne sted så trengs det nå virkelig et betydelig løft for kulturtidskriftene.»
Du kan lese hele kommentaren hennes her.
Satser på endring
I Forfatterforbundet er man mer opptatt av andre ting:
– For oss i Forfatterforbundet er statens bidrag til skjønnlitterære forfattere foreløpig av mindre betydning. Våre medlemmer nyter i liten grad godt av dette uansett, så lenge Den norske Forfatterforening i praksis sitter på hele pengepotten og nesten utelukkende fordeler disse pengene blant egne medlemmer. Men dette er vi nå sikre på at vil endre seg, slik at alle norske forfattere vil dra nytte av statens penger om ikke svært lenge, sier Ekeberg.
