Poesi i Drammen

Drammen litteraturfestival er i full gang med et rikholdig programtilbud.

Poesien har sin naturlige og sentrale plass i festivalen.

Ritland og Dahle

Tirsdag kveld gjester Gro Dahle og Jon Ståle Ritland Drammen poesiklubb. Gro Dahle ble i 2022 tildelt Brages ærespris for sitt forfatterskap. Drammenseren Jon Ståle Ritland debuterte i 2004. Hans seneste samling Øst for verdens ende er en hyllest til lyset både i konkret og billedlig forstand. Med seg denne kvelden har han den fabelaktige pianisten Morten Quenild, kjent fra blant annet Jaga Jazzist.

Nils Yttri (1947–1980)

Onsdag kveld er det tilbakelent samtale mellom Kristian Klausen og poeten Tom Stalsberg i baren på Drammen kulturhus om drammenslyrikeren Nils Yttris korte, men sterke forfatterskap.

Vindtorns poesipris

Torsdag er det Verdens Poesidag. På kvelden skal professor Arild Linneberg holde Vindtornforedraget før årets pris deles ut. Med seg har han musikk av og med Jørn Winnæss og Elfi Sverdrup.

Som avslutning på festivalen løfter Buskerud fylkeskommune, Aschehoug, Den norske forfatterforening og Drammen kommune sammen og steller i stand en festforestilling med utdeling av den høythengende prisen for 2024, som i år vil gå til enten Mona Høvring, Jo Eggen eller Steinar Opstad.

Siri Narverud Moen leder kvelden. Hanne Hukkelberg spiller, prisen overrekkes av ordfører Kjell Arne Hermansen, og Spellemannprisvinner Inger Hannisdal Ensemble avslutter kvelden med musikk.

Triztan Vindtorn poesipris ble etablert av Drammen kommune i samarbeid med Aschehoug Forlag og Den norske Forfatterforening. Prisen ble første gang delt ut i 2013. Den skal gå til en nålevende forfatter med stor betydning for norsk poesi. Prisen er på 100 000 kroner.

De nominerte er

Jo Eggen

Jo Eggen har i fire og et halvt tiår vært en av de fremste i den norske litterære offentligheten, som poet og gjendikter. Aldri dominerende, men skarp, klar og politisk. Som gjendikter, konsentrert om russisk 1800-tallslitteratur, er han blant de mest betydningsfulle.

Hans oversettelser bevarer det særegne «skapt på et fremmed språk» samtidig som diktene står «på egne bein kunstnerisk», som litteraturforsker og kritiker Audun Johannes Mørch uttrykker det.

Den filosofiske holdningen i Jo Eggens forfatterskap er tydelig. Det er som han skriver allerede i debuten, Ting og tings skygger (1980): «Å trenge inn / til tingens innerste vesen / og ikke bli der». Gjennomgående viser samlingene hans en tro på dette grepet, en tro på at man gjennom et lyrisk språk kan nå inn til tingene, vise dem fram på måter som annet språk ikke kan, og en likeledes tro på diktet.

Mona Høvring

Mona Høvring har med sine sju diktsamlinger ryddet seg en helt egen plass i norsk poesi. Ved å bringe eventyret, anekdoten og en språklig løssluppenhet inn i poesien har hun skapt et uttrykk som leseren umiddelbart vil gjenkjenne som Høvrings.

Språket er også umiskjennelig: et radikalt bokmål ispedd nynorske ord og gammelmodige uttrykk. Den skakke, egensindige ordbruken og den uærbødige omgangen med diktsjangeren skaper en følelse av uforutsigbarhet og frihet i lesningen. Her kan alt skje – og vi aner det allerede når hun innleder debuten IIK! Ein dialog (1998) med et Arkhilokos-sitat: «Nå er det ingenting som lenger kan forbløffe oss: / alt er blitt mulig, vi vedkjenner oss alt, / vi kan ikke benekte noe nå (…)». Det som følger, er en dypt original diktsamling lagt i munnen på Arkhilokos og (eks-)forloveden Neobulé, som leker med sitt romerske forelegg på våkent og freidig vis.

Steinar Opstad

Steinar Opstads forfatterskap står i en særstilling i norsk poesi. Det utstråler helt fra debutsamlingen Tavler og bud (1996) en integritet som inviterer leseren inn til en porøs nærhet, et sakralt rom som likevel sprekker opp i levende og personlige bilder.

Det er ikke et ufarlig sted dikteren inviterer til. «Opstads dikt kan være like fortærende som ild, like rammende som øks, både mot bibelspråk og dagligtale», skriver anmelder Tom Egil Hverven.

Opstad er også en kunnskapsrik og dedikert leser, og har gjennom gjendiktninger, essaystikk og redaktørarbeid bidratt til å løfte fram nye sider ved både etablerte og underbelyst forfatterskap. Han har vært og er fortsatt en livnærende kraft i den norske poesikroppen gjennom snart tretti år.

Juryen har bestått av

• Henning Bergsvåg (juryleder)
• Hans Kristian Rustad
• Ted Granlund
• Katrine Heiberg
• Cathrine Strøm