På sporet av den gode samvittigheten

Bjørn Stærk - Foto: Siw Pessar

ANMELDT: - Et hyggelig gjensyn med skinnegående reiser. Kjell Solem har lest Bjørn Stærks «Togeventyret. De fineste reisene går på skinner» (Res Publica).

Togreiser kan være en ramme for det forfatteren vil. Vinjes Ferdmaminne frå sumaren 1860 starter med tog, jarnvegen til Eidsvoll. Det er ein livsens ånd i hjulom, skrev han.

Vi savner reisen. Mens vi venter, kan vi drømme, og kanskje la oss inspirere. Bjørn Stærks bok Togeventyret – med undertittelen De fineste reisene går på skinner med omslagsillustrasjon av tog i åkerlandskap – leder en til å tro at dette er nok en vakker skildring av togreisen. Og det starter slik med Stærks oldemors søster Anna på pilgrimsferd mot Jerusalem med tog fra Trondheim til Genova i 1931.

Men Stærk har en analyserende nerve, og det er ikke mange dunk i skinnegangen før han avduker sitt prosjekt. «Det er ingen vei utenom. Vi må snakke om hvordan reisene våre bidrar til klimakrisen», skriver han.

Flyskammen kom seilende som et nyord og fenomen i 2018. Dette ansporet vekst i togblogger og Facebook-grupper med togentusiaster. Delvis næres entusiasmen for tog av skammen for å fly. Vinje var kjent for sitt tvisyn. Stærk har vekten på den ene foten. Reisevalg er blitt et moralsk valg. Nå er det nemlig ingen større klimavalg du kan gjøre enn å la ditt flysete stå tomt.

Interrail-generasjoner

 


Bjørn Stærk:
Togeventyret. De fineste reisene går på skinner

Sakprosa
Res Publica
325 sider

Boken vever politikk med poesi og det praktiske.  For hva snakkes det om i gruppene? Man deler tips. Noen lider av planmessighet. Frykten for å måtte stå i midtgangen «førte til at vi bestilte plassbilletter og brukte ukesvis på å planlegge», sier en. Luftfarten har gitt oss enkle og pålitelige søkeverktøy, slik er det ikke for den som vil reise med tog. Det finnes søkemotorer, men du må være dreven for å finne de billigste billettene. En togreise i Europa i dag er ikke nødvendigvis billig. Her er kameratfelleskapet til hjelp. Når selve hovedpoenget er togreisen, dra nå til Tsjekkia der togene er gode og fremdeles billige!

Plan eller improvisasjon?

Planleggingsfokuset er litt overraskende. Det var da ikke slik? Titusenvis av ungdom har kastet seg ut i Interrailturenes glade uforutsigbarhet. Første generasjons interrailere ble sluppet løs på Europa med en 30 dagers jubileumsbillett i 1972. Det skulle blitt med den ene sesongen. Men suksessen var formidabel og ordningen ble forlenget, seinere avskaffet og deretter gjeninnført for alle aldre.

Stærk forteller om egne Interrailreiser. Om å la innfallene styre og tilfeldighetene råde. Dette er gjenkjennelig for mange andre. Havne natten over på en benk i en park. Menneskemøter på billige hotell og vandrerhjem, typer du ellers aldri ville kommet til å føre en samtale med. De ukjente småbyene der du tilfeldigvis steg av med store nok katedraler og billig nok vin til å være interessante. Anmelderens fem strake interrailreiser var før internett og booking-apper. Fravær av planlegging gjorde reisene minnerike. Med en lapp fra togstasjonens formidlingstjeneste kunne fillete norske ungdommer med Bergans meis bli lukket inn i et privathjem med overdådige rom til leie dønn sentralt i Firenze.

Tog – for en bedre verden?

Stærk penser fra reise til politikk, fra interessante historiske utlegninger til klimautslipp og teknologi. Flyet er skyggefortellingen. Han har liten tro på Avinors ambisjoner om å elektrifisere deler av kortbanenettet. Flyreisen blir ikke miljøvennlig i overskuelig framtid.

Men er menneskelig aktivitet i det helt tatt klimavennlig? Anmelderen streifet innom en utredning om høyhastighetstog som var et stort tema for et lite tiår siden. En høyhastighets toglinje mellom Oslo og Bergen ville på grunn av utslippene i byggeperioden ta 50 år på å komme i klimamessig balanse. Og så bør man vel tenke litt på den norske geografien. Norge, uten Widerøe og kortbanenettet? Neppe.

Den andre Gjørv-kommisjonen

Da Alexandra Bech Gjørv ledet en teknologikommisjon på oppdrag fra samferdselsministeren, var den røde tråden at man ikke skal vedta en transportform, man skal løse transportbehov. Jernbanenes relative miljøfordel minsker når privatbiler og etter hvert tyngre kjøretøy nærmer seg nullutslipp. Det mest bærekraftige er kanskje å øke ekspressbussenes attraktivitet, var en av Gjørvs påstander.

Men hvor vil det bli av poesien? Kunne Dag Solstad sette bibliotekaren T. Singer på TimEkspressen til Notodden? Nei T. Singer tar Sørlandsbanen fra Oslo mot Notodden, en omstendelig reise med togbytte på Hjuksebø. Om bord kommer han i snakk med Hydro-direktør Adam Eyde som byr på et glass fra sitt reiseskrin. Kunne det skjedd om den nybakte bibliotekaren på vei til sin første stilling hadde steget om bord på en ekspressbuss? Det kunne ikke det!

KJELL SOLEM

 

105 Delinger