Lyrisk: Prosalyrikeren Knut Hamsun.
November. Den første snøen har vært på besøk, men reist igjen. Atles litteraturquiz her på BOK365, handler denne helgen om karakterer og titler i Knut Hamsuns univers. Hamsun var og er kontroversiell, men han er utvilsomt en av våre største diktere.
Hamsun skrev kun én diktsamling – Det vilde kor (1904), men poesien ligger nær i alt han skriver. Derfor regnes han som en de første og viktigste utviklerne av prosalyrikk, dikt i prosaform.
I forbindelse med forberedelse av dikterens 80-årsdag hadde hans forlegger i Gyldendal, Harald Grieg ytret ønske om få utgi Hamsuns upubliserte dikt. Hamsun svarer i brev til Grieg: – Versene? Nei, de er ikke mer. Jeg satt meg ned med de engang i Nordland og bladde gjennom all praten på rim – og brant de deretter på grua i en kjeller. «Det vilde kor» skulle også ha vært grundig tynnet ut, det meste er ikke bedre enn Ibsens dikt. Jeg er ikke lyriker på vers, det er for lite fioliner, for lite sødme. Det kommer til dels av at jeg etter en nedrablet stemning farer over den igjen og gjerne vil legge inn en mening, et innhold og så ødelegger jeg alt.
Men lyriker var Hamsun, om enn ikke på vers. Her et brev fra Hamsun til forlegger Grieg sin lille datter Jannecke, som takk for et fotografi Knut hadde fått av henne og hennes to små søsken til jul:
Nørholm 26 Desember 1933
Kjære Jannecke!
Nei det var da det peneste jeg har sett det bildet av deg og de små, og jeg skal gjemme det godt, kan du tro. Jeg fikk et bilde av en liten pike i Bergen også nå til jul, og dere vokser jo allesammen så svært at jeg kommer snart ikke til at kjende dere igjen.
Undres på om du kommer hit til sommeren og plukker tyttebær og blåbær som da du var liten. Vi har tre snille hunder, og den minste kan nesten gå i trøyelommen min, men den store hunden er sort, og den er så stor at du kan ride på den. Og så har vi et føll, det er en barnehest, men den er så liten at den ikke kan trekke en vogn ennå. Og ellers så har vi mange snille kyr i fjøset, og små griser er også pene, men de spiser stygt og står med føttene oppe i matkoppen sin, og så skriker de når de vil ha mer. Alt dette skal du få se når du kommer. Og når vi går i skogen etter bær så får du nok se ekorn også. Og så har vi grammofon som du kan spille danser på. Men så har vi ikke mer.
Det snør svært i dag her, og det er ikke morsomt for meg. Du liker vel snø, men jeg er gammel og tosket og synes det er ondt med snø utover jorden.
Jaja Adjø da, Jannecke, og riktig godt nyttår for deg og de små.
Din venn
Knut Hamsun
