Og dermed var det ingen …

SELGER LIVSVERKET: Erling Kagge.

KOMMENTAR: Kagge-oppkjøpet var den siste mulige shortcut’en til betydelige norske forlags-markedsandeler.

Så sitter vi igjen med et norsk forlagslandskap som arter seg helt annerledes enn for bare åtte-ti år siden. Storforlag har forsynt seg grovt av de mellomstore plantene i forlagsbedet. Bare i løpet av den siste uka har Bonnier-eide Strawberry lagt labbene sine på både Pitch forlag og innmaten i Panta.

Det blir likevel småtteri i forhold til dagens handel. Kagge-oppkjøpet var den siste mulige shortcut’en til betydelig vekst på allmennbok-området. For å hente en linje fra det i dag ikke altfor politisk korrekte barnerimet Agatha Christie udødeliggjorde: «And then there were none.»

Frisk pris?

Det faktum at Kagge var last man standing, avspeiles også i prisen. Dette var JP Politiken Forlags store reelle mulighet til å innta Norge, uten å måtte startet fra bunnen. Og heldigvis for danskene var de også gründerens foretrukne eier. Når Erling Kagge hevder at han ikke kjørte auksjon, men målrettet gikk for JP Politiken, er det grunn til å tro ham på det.

JP Politikens Forlag var sikkert villige til å bla opp en frisk sum for å unngå at andre aktører ble invitert til dans. Forlagsgründeren får til salt i maten ved å omsette 70 prosent av sine 98,3 prosent av aksjene. Selv forlagssjef Jorunn Sandsmarks 0,649 prosent eierandel vil gjøre et vakkert og merkbart utslag på kontoutdraget.

Forlagsbransjens seddelpresse

Med Kagge-oppkjøpet er danskene blitt innehavere av forlags-Norges største seddelpresse. Samlet pluss for Kagge Forlag er 60 millioner kroner de siste fem årene av en omsetning på 474 mill. kroner. Datterforlaget J M Stenersens bunnlinje er enda mer spretten, med et driftsresultat på 32 mill. av en omsetning på 100 runde millioner. Totalt snakker vi altså om et driftsresultat på 91,5 mill. kroner av en omsetning på 574 mill.

Kagge og Stenersens teft og track record er intet mindre enn imponerende. I årene 2010-2020 har de kunnet skilte med årets mest solgte norske sakprosabok hele sju ganger. Kommersiell teft og bestselgeri sitter i veggene i Tordenskiolds gate.

Fascinerende forskjellige suksess-historier

Slik sett skulle man tro at Kagge-imperiet er et av de mest sikre kortene man kunne satse på. Så enkelt er det ikke. Mens de mer skjønnlitteratur-tunge forlagene mer forutsigbart kan rulle ut flere av sine bestselgerforfattere år etter år, må Kagge «finne opp» sine sakprosa-bestselgere på ny. Og hvis man tar et blikk i arkivene er disse fascinerende forskjellige: Foruten to år med strikkefenomenet Klompelompe (2015 og 2017), er det snakk om vidt forskjellige utgivelser som har endt opp som årets store norske sakprosa-suksess: Lars Myttings Hel ved (2011), Erik Bertrand Larsens Bli best med mental trening (2012), Åsne Seierstads To søstre (2016), Are Kalvøs Hyttebok frå helvete (2018) og Harald Stanghelles fjorårssuksess Kongen forteller. I to av de øvrige årene har man inntatt andreplassen, med Håvard Tjoras Mattemagi (2010) og Yann de Capronas Bragepris-vinnende Etymologisk ordbok (2013). Kun i 2014 og 2019 har Kagge/Stenersens endt utenfor pallen. Det er knapt til å tro. Legg så til noen formidable suksesser også innenfor andre kategorier – ikke minst Maja Lunde og Lisa Aisatos monsterselger Snøsøsteren.

Ekspansjonsmuligheter?

Med andre ord: Danskene må stole på at Kagge-maskineriet går like knirkefritt med nytt eierskap og at sulten og kreativiteten er like stor også med gründeren i en mer tilbaketrukket rolle, og etter hvert i exit. At Kagge-mannskapet er dyktig nok er hevet over tvil, men historien har vist at slike transformasjoner likevel er krevende.

Samtidig flagger Politiken også ekspansjonsmuligheter som henger på greip: Kagge kan ha et stort potensial innenfor den skjønnlitterære arenaen. Klarer de det, kan også forlaget i Tordenskiolds gate få sin del av pengestrømmen fra lybok-boomen.

Bedre enn fryktet

Et 25 år langt kapittel i Kagges forlagseventyr lukkes, og nok en forlagsutfordrer er oppkjøpt. En liten tår gravøl kan det sikkert være verdt.  Men etter at storforlag har støvsugd landskapet for et par dusin konkurrenter, er fasit slett ikke så ille som det ble spådd for noen år siden. Vi sitter nå igjen med fem sterke forlagsaktører innenfor allmennbok-sjangrene: Cappelen Damm (Egmont), Gyldendal, Strawberry (Bonnier), Aschehoug og Kagge/Politiken. Alle har eiere med langsiktig horisont – tre av de fem med nordiske ambisjoner. Det er uendelig mye bedre enn et par norske storforlag, som noen fryktet i sine mørkeste mareritt.

Kommersielle tungvektere

Det er også snakk om fem med kommersiell kraft, som har forfattere som flyr høyt på bestselgerlistene, og muliggjør et satsingsnivå og en bredde. Topp 50 i bokhandel (skjønnlitteratur og sakprosa for voksne og barn) i utgivelsesårene 2019 og 2020 bekrefter dette. Til sammen har de fem nye forlagskonsernene Cappelen Damm/Egmont (27 titler inne på Topp 50 i 2019-2020), Strawberry (21), Aschehoug/Oktober (14), Gyldendal (12) og Kagge (10) hele 84 av de 100 mest solgte de to siste årene.

Så skal vi slett ikke glemme at vi også har et sjette norsk storforlag, Vigmostad & Bjørke, som noen år tilbake var svært ekspansive og kjøpeglade. Forlaget i St. Olavs gate har imidlertid fått tyngdepunktet på andre fronter, og har kun én tittel inne (Guinness rekordbok) på Topp 50 i bokhandel i hvert av de to nevnte årene.

Kvalitet og kommers

JP Politikens Forlag har maktet å forene kvalitet og kommers på en fin måte gjennom sin relativt ferske forlagssatsing i Sverige, Polaris. Det blir spennende å følge danskenes ferd med Kagge – et forlagsnavn de ikke vil beholde i evigheten. Med gründeren i exit vil det være naturlig å ta en ny tur til døpefonten. Der møter de kanskje Bonniers Strawberry, hvor det også er duket for navneendring. Med Stordalen på vei ut, er det neppe aktuelt å dele navn med hotellkongens øvrige imperium.

I dag erkjenner Erling Kagge, mannen som ellers er kjent for begrepet «høy kølle», at han selger livsverket med en klump i halsen.

For oss som har fulgt forlagsbransjen gjennom noen tiår blir det underlig å ikke ha ham blant oss, når den dagen kommer. 27 år etter at Erling Kagge klatret de 8849 meterne opp til toppen av Mount Everest, selger han forlagsvirksomheten til et land hvis høyeste fjell er den 171 meter høye knatten Møllehøj. Tenk det.

VEBJØRN ROGNE

 

Les også: Bokbransjens store finansthriller

 

49 Delinger