I begynnelsen var rytmen

Thor Sørheim (foto: privat)

SOMMERGJESTEN: I dag med en av nestorene innen norsk poesi, og nettopp i dag lanserer Thor Sørheim sin seneste diktsamling, «Etter skeidet» (Gyldendal).

Thor Sørheim (f.1949) debuterte i 1974 med diktsamlingen Bror Søster. Siden har han gitt ut 13 diktsamlinger, barnebøker og en roman. Fra 1982 til 1985 var han aktiv i den tverrpoetiske aksjonsgruppa Stuntpoetene, og utga i 2016 boka Stuntpoetenes historie.

Thor Sørheims diktning, og nettopp hans evne til å knytte forbindelser mellom det jordnære, hverdagslige og de store sammenhengene i tilværelsen er et av kjennetegnene ved forfatterskapet. En anmelder har beskrevet Sørheims diktning slik: Poesi om å være til stede i verden uten å glemme stjernestiene over oss.

I dag ligger altså hans seneste diktsamling, Etter skeidet, ute i salg hos bokhandel.

 

– Hvor tilbringer du ferien, Thor? 

Ferien i år tilbringer jeg, slik jeg har gjort i over 50 år, på Asmaløy i Hvaler kommune. Der har vi hytte og jolle og kan ferdes i Løpernsundet, på de majestetiske granittklippene sør på øya og i kantarellskogen. Jeg sier ikke hvor den er!

– Hva en god sommerferie inneholde?

Sjø, svaberg, god mat og hyggelige samvær med venner og familie. I de siste årene har barnebarn blitt et betydelig bidrag til sommerkosen.

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

Thor Sørheim (foto: May B. Langhelle)

Den boka som har gjort sterkest inntrykk siste tida er Støvberar av Ingrid Storholmen. Hun har en fantastisk evne til å skildre miljøer som befinner seg utenfor vår nærmeste bekjentskapskrets. Denne gangen skriver hun om Ingeborg som er misjonær i Kerala i India i vår egen tid. Hun går i språkgeniet Lars Skrefsruds fotspor, og møter en rekke utfordringer. Her er dramatiske fødsler, forkynnelse, tro og tvil, lengsel etter eget barn og et økende engasjement i kampen mot det lokale steinbruddet som fyller arbeidernes lunger med forurensende støv. Misjonæren er en sjelden gjest i norsk samtidslitteratur, men misjonen er en viktig del av norsk kulturhistorie. Ingrid Storholmen er en interessant forfatter som går sine egne veger. Anbefales!

Neste bok blir sakprosa. Hva vet historikerne av Espen Søbye. Der skriver han blant annet om John Høgevold som var lærer på Lillestrøm gymnas da jeg var elev der. Han var en sentral person i flyktningearbeidet på Lillestrøm under krigen. I en periode var han leder av Carl Fredriksens Transport, før han ble arrestert og sendt til Tyskland hvor han satt i fangenskap fram til freden kom i mai 1945. En av krigsheltene som aldri snakket høyt om egen innsats under krigen. Men den var formidabel, og jeg minnes ham som en inspirerende lærer. Han døde i 1965, bare 51 år gammel.

– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?

Han kom, så og skrev et dikt.

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

Jeg tar aldri med telefonen på stranda. Tenk om jeg skulle miste den i sjøen!

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

Fiskesuppe er den beste sommerretten. Og verdens beste fiskesuppe kan jeg spise i Skjærhalden, Viker og Utgårdskilen her på Hvaler. Med tørr hvitvin til.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

Her legges det opp til en frikveld, skjønner jeg. Som poet betyr det en kveld med paradoksale parabler, selvutslettende slutninger, poetiske overfundigheter, hjelpeløse verb og skråklatring i overhengende metaforer. Noen nedstemte traklerier hører også med. Det er ingen tvil: Jeg inviterer Torgeir Schjerven.

– Ditt beste ferieminne?

På midten av 1990-tallet la familien ut på en dannelsesreise fra Salford ved Manchester hvor jeg har en nedbombet familiegrav, og i retning Stonehenge med tog gjennom Wales. Vi gikk av toget, nærmest på måfå, i en liten, og for oss ukjent, by, som heter Tenby. Der møtte vi havet med et tidevannsspenn på ti meter, små puber og et gammelt engelsk hotell. Tenby er Storbritannias svar på Key West, og for å si det med Bob Dylan. «If you lost your mind, you will find it there.” Vi ble der er ei uke.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

Den buketten gir jeg til Heidi Marie Kriznik, Forfatterforeningens leder som har vært gjennom en tøff tid med hissige diskusjoner og langdryge forhandlinger. Jeg ønsker henne og resten av staben en riktig god og avslappende sommer.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

Sørget for en god pensjonsavtale for landets kunstnere og forfattere.

– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?

Poesien er den nye oljen.

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? 

Dere har ikke spurt om hvorfor jeg skriver dikt, og da kan jeg heller ikke svare at det er for at jeg vil frigjøre ordene fra handlingsforløp, dramaturgi, filosofiske fundamenter, innestengte setninger og kloke formaninger. I poesien får ordene være seg selv med sin egen tyngde og mangetydighet. Ordene må få løpe fritt, for som det heter i en gammel bok: I begynnelsen var rytmen…

87 Delinger