Peter Handke-debatten på Litteraturhuset var debatten som fordampet. Hverken Ibsen-jurymedlemmer eller «århundrets dårligste kulturminister» dukket opp.
–Det er skummelt hvis vi nå normaliserer ekstremismen til Peter Handke og Ibsen-prisen blir en av de største bidragsyterne til dette, sa forfatter Øyvind Berg. Han har vært en av hovedkritikerne av pristildelingen og den som virkelig satte i gang debatten rundt denne.
Om få dager skal den østerrikske dramatikeren Peter Handke motta The International Ibsen Award , «for å ha gitt et betydelig bidrag til utviklingen av teater som kunstform.» Ibsenprisen er en teater- og dramatikerpris stiftet av Kulturdepartementet. Den er på hele 2,5 millioner kroner, og blir presentert som en av verdens ledende teaterpriser (se www.ibsenawards.com). Juryen er frittstående, og består av tre norske og fire utenlandske personer med teaterbakgrunn, men prisen er finansiert av den norske staten.
Meningssterke (fra v.): Anders Heger, Øyvind Berg, Bernt Hagtvet og Bjørn Engesland.
Debattmøte uten debatt
Den forestående prisutdelingen har avstedkommet sterke reaksjoner, på grunn av Peter Handkes støtte til tidligere president i Serbia, Slobodan Milošević, og den politikken han stod for. Og det var nettopp pris-kritikerne som inntok podiet under PENs debattmøte på Litteraturhuset torsdag. Både Ibsenpris-juryen og Kulturdepartementet var invitert, men glimret med sitt fravær. Dermed ble det heller magert med debatt.
Berøringsangst
–Serbia har vært svært motvillige når det gjelder å ta tak i egne krigsforbrytelser. Når det først er blitt gjort, er det fordi unnfallenheten har truet EU-samtaler eller internasjonal pengestøtte. En av de største utfordringene er tilstanden av forurettethet man møter i regionen – enten det er fra serbere, kroater eller kosovoalbanere, når de respektive anklages for overgrep, sa Mariana Toma, nestleder ved Senter for humanitær rett i Beograd.
Ingen hvemsomhelst
–Dere skal være klar over at Peter Handke er Serbias viktigste forkjemper internasjonalt. I Serbia mottas som den mest uavhengige intellektuelle i verden, sa Mariana Toma, og la til: –Det er vanskelig å forstå hvordan en jury i et land som Norge kan ære en mann som Peter Handke. Dette vil bli diskutert lenge, fordi denne prisen ikke er utdelt av en av våre tradisjonelle fiender, som Tyskland eller Nederland, men av Norge – som mange regner som en venn.
Hun understreket viktigheten av at regionen tar tak i den vonde å nære historien:
–Vi må få forsoning. Ikke i form av å fortrenge og glemme, men ved å ta tak i de krigsforbrytelsene som faktisk er skjedd, gjerne ved hjelp av en sannhetskommisjon.
William Nygaard: –Kan ikke normalisere krigsforbrytelser.
Nær Slobodan Milošević
Ifølge kritikerne bedriver Handke historierevisjonisme i sitt forsvar for Milošević og den aggressive og voldelige nasjonalismen han stod for, ikke minst i bøker som A journey to the Rivers: Justice for Serbia (1996) og Unter tränen fragend (2000). På serbisk TV uttalte han i 1998 at serberne var ofre på linje med jødene. I 2004 besøkte han Milošević i fengselet, og i 2006 holdt han gravtale over Milosevic og sa:
«The world, the so-called world, knows everything about Yugoslavia, Serbia. The world, the so-called world, knows everything about Slobodan Milošević. The so-called world knows the truth. This is why the so-called world is absent today, and not only today, and not only here. I do not know the truth. But I look. I listen. I feel. I remember. This is why I am here today, close to Yugoslavia, close to Serbia, close to Slobodan Milošević. »
Som de fleste vet ble Milosevic tiltalt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Den internasjonale domstol for det tidligere Jugoslavia.
Ytring og ansvar
Flere av aktørene under debattmøtet understreket at det var prisutdelingen de var kritiske til – og at det ikke var Handkes rett til å ytre seg de angrep.
Forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité, Aage Borchgrevink, hadde noen betraktninger også i forhold til dette: –Det er viktig å forsvare ytringsfriheten. Med det er også viktig å være bevisste på at nær deres rett til å ytre seg ligger også et ansvar.
Full sal: Handke-prisutdelingen engasjerer.
Etisk og moralsk dilemma
–Vi har aldri tidligere blandet oss inn i tildelingen av litterære priser. Dette er første gang. Når en av våre største priser går til en mann som i ord og handling har støttet opp om krigsforbrytelser havner vi i et etisk og moralsk dilemma, sa Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen. –Juryen ignorerer det politiske aspektet her. Man kan ikke se bort fra de politiske og samfunnsmessige konsekvensene ved en slik tildeling.
–Vi har hatt gode debatter innad i PEN om denne saken, og jeg har stor respekt for mange av motstemmene som forsvarer utdelingen. Slike debatter kan bidra i en klargjøringsprosess, sa William Nygaard. – Hva som uansett ikke er akseptabelt er en normalisering av krigsforbrytelser.
«Århundrets svakeste kulturminister»
–Jeg har liten sans for den type svermerier, hvor man forsvarer de verste krigsforbrytelsene siden 2. verdenskrig. Det er vanskelig å se at Peter Handke fortjener en utmerkelse for arbeid i Henrik Ibsens ånd. Er vi virkelig kommet så langt og så lavt? Det vitner om dårlig dømmekraft fra juryens side. Men ingen av dem hadde mot til å stille her i dag, tordnet professor Bernt Hagtvet og la til: –Det ønsket heller ikke den svakeste kulturministeren i dette århundre. Hva ville Knut Olav Åmås gjort? Jeg vil tro han er glad for å ha kommet ut av dette og tørrskodd i land.
På nest bakerste benk satt nevnte eks-statssekretær Åmås og ble enda mer opptatt av iPad’en han hadde i fanget. Men vi kunne kanskje ane en krusning i munnviken?
Savnet kulturministeren: Bernt Hagtvet.
–Foreldes aldri
–For mange av oss som fulgte Balkan-konflikten på nært hold ble det en vekker. Det er viktig at vi ser forskjell på offer og overgriper, sa Bjørn Engesland, og la til: – Litt over 20 år er gått siden massakren i Srebrenica. Det verste jeg hører er: «Det er jo så lenge siden. Kan vi ikke legge dette bak oss nå?
–De eldste av de som har blitt tatt for krigsforbrytelser i det siste er 102 år gamle, i forbindelse med nazismens grusomheter. Slike forbrytelser foreldes aldri, understreket Bernt Hagtvet.
«Ikke diskvalifiserende»
I et debattinnlegg i Aftenposten tidligere i uka skrev Ibsen-juryleder Per Boye Hansen at «å skille kategorisk mellom person og forfatterskap har heller ikke vært juryens utgangspunkt. Et slikt absolutt skille vil i sin ytterste konsekvens være urimelig … Det juryen samlet har stått bak er at Handkes politiske holdninger ikke diskvalifiserer ham fra å tildeles prisen.»
Boye Hansen hevder at de enkelte jurymedlemmene ville kunne ha et nokså divergerende syn på Handkes politiske oppfatninger:
«Det er først og fremst årsaken til at jeg som juryens leder ikke har begitt meg inn i en debatt om de enkelte påstandene som er kommet frem.»
Undervurderer effekten
–Noe av det Boye Hansen Hansen fremfører smaker av etterrasjonalisering, sa forfatter, forlegger og PEN-representant Anders Heger, og mente juryen undervurderte det internasjonale aspektet ved at en norsk kulturminister deler ut en stor pris til Peter Handke.
–Jeg har forsvart ytringsfriheten til David Irving, islamister og Fjordman, men har problemer med at vi deler ut pris til nettopp Handke, selv om jeg har respekt for folk som inntar et annet ståsted, sa Heger og la til at han selv kom fra en generasjon hvor forfattere som hadde en tendens til å hylle tvilsomme krefter, «trykke Pol Pot i hånden og ønske ham lykke til på ferden.»
Forsvarer ytringsfriheten, strever med prisen: Anders Heger.
Ibsens ånd?
Det ble gjennom seansen stadig fremført at Peter Handke ikke fortjente en pris i Ibsens ånd. Akkurat på det punktet var Anders Heger temmelig avslappet:
–Det er ikke en kjeft som vet hva Ibsens ånd er, knapt nok Ibsen sjøl.
Hovedbildet: Øyvind Berg var kledd for anledningen. Anders Heger til venstre.
