Nobelvinner og rumensk litteratur

Bokhandler Susanna Kristensen ved Bislet Bok.

DISSE ANBEFALER JEG: Bokhandler Susanna Kristensen ved Bislet Bok i Oslo gleder seg til å lese rumensk litteratur og nobelprisvinnere på norsk.

Hvem er vel bedre til å gi innsidetips enn de som står i frontlinjen i norsk bokbransje? I 2021 vil vi ukentlig presentere bokanbefalinger fra bokhandlere over hele det ganske land, og de vil også røpe hva som selger akkurat nå og hvilke titler de ser frem til.

Bokhandler Susanna Kristensen ved Bislet Bok i Oslo anbefaler i disse dager en nobelprisvinner og rumens samtidslitteratur.

Hvilke bøker anbefaler du akkurat nå?

– Louise Glücks siste bok på norsk, Vill Iris. Hvis man vil se hva litteratur kan gjøre og er opptatt av poesi, er denne øverst på lista mi. Hun tar utgangspunkt i en hage, hvor plantene får en “jeg”-stemme, hvor man får se verden fra plantenes perspektiv. Hvordan de blir brukt, utnyttet, fjernet og satt pris på. Gud har også en stemme, modig nok, og så er det et menneskelig “jeg”. Det er enkle, klare setninger med mange lag. Ikke rart hun vant Nobelprisen.

– Ellers vil jeg trekke fram Familieleksikon av Natalia Ginzburg. Kjempegøy, med fantastiske karakterer. Sci-fi-diktene til Maria Dorothea Schrattenholz Protosjel er gode, og Deborah Levys Sånt jeg gjerne vil vite, som nettopp utkom på norsk. Hun skriver utforskende, poetiske selvbiografier fra midt i kaoset av livet, stream of consciousness-aktig. Og en liten rumensk samtidsroman, Sommeren mamma hadde grønne øyne, som var forfriskende ubehagelig og samtidig litt feel-good.

Hvilke bøker gleder du deg mest til denne våren?

– Minuskel forlag skal utgi Stiløvingar av Raymond Queneau, oversatt av Ragnar Hovland, og senere også Georges Perec. To favoritter som har vært mangelvare i bokhandelen!

Hvilken bok er den beste du har lest det siste året?

I to tusen år…, av Mihail Sebastian, en roman fra mellomkrigstidens Romania, om å være jøde og å være en del av det intellektuelle, og etter hvert fascistiske, miljøet i Bucuresti. Den er lag på lag med diskusjoner om antisemittisme, og samtidig gode vennskap. Philip Roth mener Mihail Sebastian burde være like selvsagt å lese som Anne Franks dagbok, og jeg er sannelig enig. Den ble oversatt til norsk i fjor, og fortjener mye større oppmerksomhet enn den fikk. Og alt av Hermann Ungar.

 

 

 

22 Delinger