Niklas’ lange vei til suksess

- Nei, jeg ble ikke refusert åtte ganger. Det riktige antallet er enda litt høyere. Og det er jeg glad for, sier den svenske forfatteren Niklas Natt och Dag.

Den 39-årige bokdebutanten fra Stockholm har vært det siste årets store suksesshistorie innen svensk litteratur. Hans krimroman 1793 har forsynt seg grådig med priser, er blitt oversatt til 30 språk og har nådd et salg på 200.000. Og noe av æren for dette gir han altså forlagene som refuserte ham.

– Der og da var det riktignok ikke så morsomt, sier Niklas Natt och Dag til BOK365. – Som debutant har du ikke all verdens selvtillit, det er jo vanskelig å vurdere det man selv gjør. Men den første versjonen var ikke bra, og de fleste refusjonene kom med konstruktiv kritikk og oppmuntrende ord. Det fikk meg til å skrive om boka åtte ganger før jeg fant formen på 1793, kommenterer Niklas som faktisk heter Natt och Dag til etternavn. Det er et svensk adelig navn, og ætten kan ifølge forfatteren spores helt tilbake til 1400-tallet.

– Natt och Dag-slekta var styrtrike fram til 1500-tallet. Da arvet en av mine forfedre en av Sveriges største formuer, men da han døde var det ingenting igjen. Han hadde drukket og spilt bort alt sammen, forteller Niklas Natt och Dag.

Bellman og Gustav 3.

Det er likevel ikke gammel slektsforskning som har ført ham fram til den historiske spenningsromanen 1793. Det handler mer om en ungdommelig fascinasjon for den svenske nasjonalskalden Carl Michael Bellman (1740-1795) og det som skjedde rundt ham.

– Jeg leste mye om den tida, og ikke minst om kong Gustav 3. som ble drept på et maskeradeball i 1792. Det var spesielle tider for den gamle stormakten Sverige, og jeg fant ut at det kunne fungere som en ramme rundt historien jeg ville fortelle. Men for å ikke knyttes for tett til drapet på kongen, la jeg handlingen til året etter.

Grotesk mord

En handling som starter med at krigsveteranen Mickel Cardell må vasse ut i kloakkvann for å trekke opp et lik. Den døde har verken armer eller bein, tungen er skåret av og øynene stukket ut. Og når juristen Cecil Winge, med bistand fra Cardell, begynner etterforskningen innser de at alt det grusomme som er gjort, ble gjort mens offeret fortsatt levde.

Med dette som bakgrunn får vi følge etterforskningen i et samfunn preget av nød og brutalitet. Et samfunn hvor de fattige er nærmest rettsløse og uten muligheter, mens overklassen og embetsstanden lever et liv i dekadent luksus der alle perversiteter blir tolerert. Så lenge du er bemidlet og kan betale for deg.

Lang kø av folk som ville møte Niklas og andre krimforfattere i går.

Det stinkende 1793

Og mens Niklas Natt och Dag avkler makta og dens intriger og korrumperte vesen, slår formelig lukt og farger fra de stinkende gatene mot leseren med suggestiv kraft.

– Det blir mye blod og gørr. Men jeg følte det måtte til, i mitt forsøk på å fange et samfunn i forfall. For meg var det å skildre stemningen og spenningen fra Stockholm i 1793 viktigere enn selve mordgåten. Den blir bare av sekundær karakter, sier Natt och Dag som naturlig nok har brukt mye tid på research.

– Det er utrolig hvor mange bøker om 1700-tallet du kan få kjøpt for en rimelig penge på antikvariatene. I tillegg har Kungliga biblioteket digitalisert mye om og fra den perioden, så jeg brukte masse tid på å lese. Og det var kjempemoro!

Du kan lese BOK365s anmeldelse av 1793 her.

Journalist og redaktør

Niklas Natt och Dag forteller at han alltid har lest mye og levd med drømmen om forfatterlivet siden barnsbein. Lenge så det likevel ut som skrivinga helst fikk bli innenfor journalistikkens rammer. Han jobbet fem år i det månedlige mannebladet Slitz, hvorav de to siste som redaktør.

– Jeg var bare 27 år da jeg ble redaktør, men det er kun fordi jeg ble sparket oppover, hevder Natt och Dag og viser til rollefordelingen i redaksjonen.

– I hvert nummer hadde vi en enquete som de yngste i redaksjonen gjerne fikk ansvaret for. Siden det var et manneblad handlet det ofte om å nærme seg en ung, søt jente på gata og spørre type «senga, dusjen eller teppet?» Det var helt fryktelig, og for å slippe unna jobbet jeg så hardt og mye at da spørsmålet om enqueten dukket opp kunne jeg vise til at jeg hadde fylt så mange sider i bladet at noen andre måtte ta akkurat den.

Måtte prøve

Etter å ha hoppet av fra Slitz i 2008 og jobbet noen år som frilanser vokste trangen til å skrive litterært seg stadig sterkere.

– Å være forfatter hadde alltid vært en sterk drøm, men den skremte meg også. Jeg ante jo ikke om det var noe jeg kunne få til, men i 2013 tvang jeg meg til å skrive. Et drøyt år seinere var jeg ferdig med manus – og like etter ble jeg refusert for første gang. Noen får en knekk etter et slikt avslag, men det jeg tenker at det må være en større nedtur aldri å bli ferdig med manus. Om det du skriver blir bra kan du kanskje ikke vite, men å bli ferdig er noe du kan ha kontroll over, sier Niklas Natt och Dag og tilføyer at han har mye å takke kompisen han deler kontor med for: Fredrik Backman, forfatteren bak En mann ved navn Ove.

– Vi har kjent hverandre i mange år og har støttet hverandre hele veien. Vi leser også hverandres tekster og gir kritikk og råd der det måtte trenges, forteller Niklas Natt och Dag som etter suksessen med 1793 har kastet blikket mot 1794 og 1795.

Mange ville høre forfatteren fortelle om boken og hvordan den ble til.

1794 neste år

– Jeg har hele tida hatt lyst på en trilogi, men beslutningen tok jeg først etter at 1793 slo an. Det hadde jo vært meningsløst med en oppfølger til en bok ingen ville lese eller kjøpe, men 1793 har gitt meg muligheten til å gå videre, sier Natt och Dag og røper at han har skrevet seg selv inn i 1794.

– Men bare litt. Da jeg researchet den kom jeg over en Sten Sture som var i min slekt og som kunne ha en naturlig rolle i boka. Så jeg skrev ham inn og ga ham mitt hår og ansiktstrekk.

 

(Hovedfoto: Gabriel Liljevall/Cappelen Damm)

 

163 Delinger