Digitalisering av kulturarven og flere kunstnerstipender var noe av det som gledet ved fremleggelsen av kulturbudsjettet i dag. Kulturdepartement var ellers en av vinnerne på et nøkternt statsbudsjett. Kultur og likestilling får en ramme på knappe 20 milliarder, 850 millioner mer enn i år. Økningen er på 6,7 prosent.
Etter den senere tids dramatikk innad i regjeringen var det i dag en fredsæl ramme rundt framleggelsen av statsbudsjettet. Totalrammen var i år mer forsiktig enn tidligere og kommentarene har i det store vært relativt positive.
Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande orienterte i dag om Kulturbudsjettet på Nasjonalbiblioteket hvor en smilende nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre tok imot. Sira Myhre hadde grunn til å smile, biblioteket får 70 nye stillinger til å digitalisere kulturarvmaterialet ved avdelingen i Mo i Rana. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket får med dette en samlet økning i bevilgningen på 127 millioner kroner.
Flere kunstnerstipend
Leder av Den norske Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik gledes i en kommentar over at Regjeringen foreslår penger til 37 nye kunstnerstipend og at stipendbeløpene økes med 3,2 prosent. Totalt gir dette nær 900 kunstnerstipend for neste år.
Kriznik er også positiv til at bevilgningene til vederlagsordningene for kunstnere er økt, blant annet som følge av at det er inngått ny avtale om bibliotekvederlag. Kriznik er imidlertid ikke like fornøyd med at Privatkopieringsvederlaget nærmest står på stedet hvil. Organisasjonene hadde bedt om en økning på 10 millioner, men fikk kun en økning på 1,3 millioner.
Hele Krizniks kommentar til kulturbudsjettet kan du lese her.
Også NFFO opptatt av stipendene
Generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), Arne Vestbø er også glad for økningen av antall stipender:
– 37 nye stipender gjennom Statens kunstnerstipend er den mest gledelige nyheten sett fra NFFOs ståsted. Nå vet vi ikke hvor mange av disse som til slutt ender opp hos faglitterære forfattere og oversettere, for det er mange ulike kunstnergrupper som må dele på disse stipendene. Men NFFO har gode argumenter for hvorfor i det minste noen av dem bør havne hos våre medlemmer. Per i dag har faglitterære forfattere og oversettere bare seks statlige arbeidsstipend, noe som er oppsiktsvekkende få sammenlignet med andre skribentgrupper.
Generelt er Arne Vestbø relativ positiv, selv om han kunne ønske seg mer til sakprosa via Kulturrådet:
– I og med at kulturministeren var så tydelig på at 2019 er et bokår, tror jeg hele feltet var forberedt på en lavere bevilgning totalt til litteraturen på budsjettet for 2020. At NORLA har fått beholde fire millioner Frankfurt-kroner på sitt driftsbudsjett, er flott. Men det er synd at kulturministeren ikke benytter anledningen til å vise at hun også vil satse videre på litteraturen som kommer ut til norske lesere. Kulturrådets budsjett øker for eksempel ikke i det hele tatt. Dermed vil det etter all sannsynlighet fremdeles være en altfor lav innkjøpsprosent under innkjøpsordningen for sakprosa også til neste år.
– Når det gjelder kunnskapssektoren, er den viktigste nyheten at regjeringen forslår å bevilge totalt 250 millioner kroner til nye trykte og digitale læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Mesteparten av dette går imidlertid til kommunenes innkjøpsbudsjetter, så det er ingen garanti i seg selv for at vi får utviklet helhetlige læremidler av høy kvalitet. Lærebokforfatterne får i beste fall en indirekte berøring med disse pengene.
Hele Vestbøs kommentar til kulturbudsjettet kan du lese her.
