DEBATT: "Det som skjer i strømmemarkedet, og som særlig rammer serielitteraturen og forfatterne som skriver disse bøkene, er tragisk for leselyst og leseglede i Norge", skriver Forfatterforbundet.
Folk i Norge leser mindre enn før, blir det påstått. Regjeringen ønsker å snu denne trenden ved å rette oppmerksomheten mot leselyst og leseglede. Gjennom arbeidet med en ny leselyststrategi er målet å skape en kultur for lesing hos barn, unge og voksne, slik at lesing blir noe som kan gi glede gjennom hele livet. Arbeidet med leselyststrategien skjer samtidig som en ny boklov vedtas, der formålet er å sikre god tilgang på litteratur, med et fastprissystem som ivaretar forlagenes og forfatternes rettigheter.
Verken i forbindelse med leselyststrategien eller i bokloven vier myndighetene noen nevneverdig oppmerksomhet til den skjønnlitterære sjangeren som scorer høyt blant voksne: Norske serieromaner. Tall fra bransjestatistikken for 2022 viser at det er solgt 943.658 bøker innen bokgruppe 4.1, voksen norsk skjønnlitteratur. Til sammenligning er det solgt 1.213.272 eksemplarer av norske serieromaner (bokgruppe 9.1). Og bildet er faktisk skjevere enn som så, for Vigmostad & Bjørke / Bladkompaniet er ikke med i statistikken, de er ikke medlem av Forleggerforeningen. Trolig ligger tallet på solgte eksemplarer av norske serier godt over 1.5 mill., nærmere seg altså to eksemplarer for hvert eksemplar av øvrig norsk skjønnlitteratur som selges.
Vi skal ikke spekulere i hvorfor serielitteraturen også i denne sammenheng forbigås i taushet, men tillater oss å spørre om dette er en bevisst holdning fra myndighetene til en litteratur som gir svært mange mennesker stor leseglede?
Regjeringens gode intensjoner står dessverre også i skarp kontrast til det som er i ferd med å skje i det kommersielle markedet for strømming av bøker (lydbøker og e-bøker). Strømmetjenestene, som Storytel og Fabel, har innsett at de taper penger på å la kundene (abonnentene) fritt få strømme så mange bøker de vil, til en fast abonnementspris. Forlag som er inne på eiersiden i strømmetjenester ønsker naturlig nok også å styre strømmingen til bøker de selv har utgitt, for å forhindre at store andeler av inntektene på strømming går til konkurrerende forlag. Stort konsum spesielt av barnebøker og norske serieromaner truer profitten til strømmetjenestene.
I dragkampen som utkjempes i dette knallharde markedet har vi som forfattere lite vi skal ha sagt.
Sterke kommersielle interesser styrer strømmemarkedet som bare i liten grad vil bli regulert gjennom den nye bokloven.
Norske serieromaner har i flere tiår vært bokbransjens stebarn, sjangeren har generert store inntekter til forlagene som har kunnet kanalisere mye av overskuddet til smalere litteratur. Seriesjangeren har ikke nytt godt verken av innkjøpsordninger eller annen offentlig støtte. Forfatterne har blitt nektet adgang til Den norske Forfatterforening, noe som var medvirkende årsak til dannelsen av Forfatterforbundet. Først i fjor var det mulig for serieforfattere å søke om stipend fra offentlige midler med reelt håp om å få innvilget støtte. Serieforfatterne har vært av de mest produktive forfatterne i Norge, der minst fem-seks utgivelser årlig er normalt. For mange er dette en heltidsjobb med høyst usikkert inntektsgrunnlag. For den prosentvise royalty som serieforfatterne får er selvsagt mye lavere enn den som tilkommer andre forfattere gjennom gjeldende normalavtaler. Serieforfatterne er fortsatt en pariakaste innen litteraturen i Norge.
Alt dette står i grell kontrast til hva serielitteraturen betyr for svært mange. Serier er bevisst skrevet for å være lettleste og underholdende. For mange er serier en inngang til voksenlitteratur, som ansporer til leseglede og mer leselyst. Det samme gjelder for personer som av ulike grunner har kognitive problemer og derfor vanskelig for å tilegne seg tyngre tekster. Likeledes fungerer serier som en tilnærming til norsk språk for de som ikke har norsk som morsmål.
Skal regjeringen lykkes med sin leselyststrategi kan de ikke se bort fra den sjangeren som mer enn noen annen gir leseglede og økende leselyst blant et bredt lag av befolkningen.
Litteraturmarkedet gjennomgår en brå endring, med flytting av konsum fra papir til lyd og e-bok, og særlig til strømmetjenester basert på abonnement. I denne overgangen gjøres forsøk på å strupe tilgangen på serielitteratur. Det er nemlig denne sjangeren, sammen med barnebøkene, som først og fremst rammes når strømmetjenestene nå begynner å sette tak på antall strømminger i respektive abonnement. Indirekte rammer dette leselysten og gjør lesegleden en bjørnetjeneste, gjennom forsøk på å begrense tilgangen til sjangeren. Samtidig angripes kontraktsvilkår som er ment å sikre forfatterne et rimelig vederlag for sitt arbeide. Forlag uten vertikalt eierskap i respektive strømmetjeneste går ikke med på å gi serieforfatterne en garantert minste royalty av strømming, av frykt for å tape penger. De kommersielle kreftene står bak dette, men dessverre virker det ikke som om man bryr seg i departementene. Og bokloven vil gjøre liten eller ingen endring i utviklingen, dersom ikke mer effektive forskrifter vedtas. Tallene viser nå at det strømmes flere bøker enn det selges fysiske papirbøker, en utvikling som har kommet fort og neppe stanser. Forskriftene til bokloven burde sikre opphavernes rett på rimelig vederlag fra strømming, på samme vis som blant annet fastprisordningen i bokloven er ment å bidra til.
Det som skjer i strømmemarkedet, og som særlig rammer serielitteraturen og forfatterne som skriver disse bøkene, er tragisk for leselyst og leseglede i Norge.
Eystein Hanssen
Leder Forfatterforbundet
Dorthe Erichsen
Serieforfatter og tidligere styremedlem i Forfatterforbundet
Jan Erik Øvergård
Serieforfatter og styremedlem i Forfatterforbundet
