Serielitteratur ble sommertrend

Hannah Mileman og Nora Dåsnes (Foto: Privat)

«Gjenklang»-serien var sommerens store lesesnakkis på Instagram, hvor hundrevis samlet seg i en spontan leseklubb. Nå håper flere på en renessanse for serielitteraturen.

Om du har tilbragt noe tid på Instagram i sommer, har du kanskje fått med deg sommerens store lesetrend. Men at det var akkurat serielitteratur som skulle herje Bookstagram som en farsott i sommerukene, kunne nok ingen spådd.

Og det var nok ingen som kunne spådd akkurat at det var serielitteratur som ville herje Bookstagram som en farsott i sommerukene.

I 2014 vant Hannah Mileman og Nora Dåsnes NorskeSeriers manuskonkurranse, og i 2020 utkom første bok, I familiens fotspor, i det som skulle bi en ti-boksserie som fulgte tjenestepiken Ella i Kristiania på starten av 1900-tallet.

– Dette har jo bare vært en funfact få har visst om mitt forfatterskap, noe morsomt å fortelle på fest. Jeg hadde aldri forventet at så mange skulle lese alle ti bøkene, sier Nora Dåsnes til Bo365.

Men denne sommeren kastet flere hundre seg over bokserien, takket være et møte i Bokklubbens podcaststudio.

Jeg tok meg selv i å tenke på karakterene når jeg ikke leste

– I juni spilte vi inn en Pride-episode der blant annet Nora Dåsnes var gjest. Jeg visste fra før at Dåsnes hadde skrevet en romanserie, men det var først i forbindelse med forberedelsene mine til podkastepisoden at jeg tok en nærmere titt på serien. Jeg har aldri før lest en såkalt «kioskromanserie», men jeg elsker historisk fiksjon. Jeg syntes Gjenklang-universet hørtes spennende ut, og da jeg fant hele serien på Finn bestilte jeg like godt alle bøkene og gikk i gang med å lese, sier Mie Storbekken.

INITIATIVTAKER: Mie Storbekken tok initiativ til sommerens lesetrend på Instagram (Foto: Privat)

Hun jobber til daglig som digital markedsfører og innholdsprodusent i Bokklubben – hvor hun også er programleder for Bokklubbens podcast. Dessuten er Storbekken en av Norges største bokfluensere, kjent som «Barnebokuniverset» på Instagram.

Storbekken lot seg raskt begeistre av Gjenklang-bøkene:

– Jeg ble raskt trukket inn i handlingen og opplevde at boka var både lett å lese, vanskelig å legge fra seg, og lett å plukke opp igjen når jeg ble avbrutt i lesingen. Og jeg tok meg selv i å tenke på karakterene når jeg ikke leste – det skjer ikke så ofte for meg. Som jeg ofte gjør med bøker jeg leser, delte jeg på story at jeg hadde begynt på Gjenklang-serien, og merket raskt at innhold der jeg snakket om serien fikk god respons. Plutselig fikk jeg meldinger fra andre der ute som hadde skaffet bøkene og fra folk som lurte på hvor de kunne finne bøkene. Det var kjempegøy!

Ble motvillig med

I slutten av juli gjorde Storbekken en uformell spørreundersøkelse på Instagram som viste at bortimot 100 personer enten hadde begynt å lese eller var i ferd med å begynne å lese serien. Det ble også avholdt en giveaway i samarbeid med forfatterne, der to vinnere vant hver sin signerte serie. Konkurransen endte på rundt 170 deltakere, som er mange for en bok-giveaway på Instagram, opplyser Storbekken.

En av de som kastet seg på trenden av Malin Adriaensen, kjent som Readygoread. Men det var kanskje noe motvillig:

– Jeg så fenomenet bre seg i bokmiljøet på Instagram, men jeg hadde ingen planer om å kaste meg på. Jeg syns kanskje innerst inne det var litt teit. Men så fant jeg tilfeldigvis de fire første bøkene i serien på en bruktbutikk, dagen før jeg skulle på teltur. Det ble raskt en besettelse – og jeg klarte ikke å gjøre mye annet på turen enn å lese. Jeg leste faktisk bok nummer tre i bilen – første gang jeg har fått til å lese en bok i bil.

Hva likte du aller best med Gjenklang?

– Det er lett, fengende og underholdende. Det er gøy at historien er satt til starten av 1900-tallet, det gjør det til noe helt annerledes enn det jeg normal leser. Det er høy action, det var virkelig noe nytt hele tiden. Sånn sett var det kanskje litt repetitivt til tider. Men det var den enkelheten og lette-underholdningen som var så deilig ved disse bøkene, sier Malin Adriaensen, og legger til:

BESATT: Malin Adriaensen slukte de fire første bøkene i Gjenklang-serien. (foto: Privat)

– Det morsomste ved å lese disse bøkene, var alle «Hva er greia med denne serien?»-meldingene jeg fikk da jeg la ut noe om Gjenklang på Instagram.

– Mange ble nok nysgjerrig

– Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting som gjorde at folk slang seg på Gjenklang-kjøret i sommer. Når «trenden» var i ferd med å etablere seg, ble nok mange nysgjerrige på hva «hypen» egentlig handlet om, og begynte å lese på grunn av det, sier Storbekken, og fortsetter:

Hannah Mileman og Nora Dåsnes (Foto: Privat)

– For det første tror jeg det har mye å si at det er Nora Dåsnes og Hannah Mileman som har skrevet, mange i mitt publikum kjenner disse to fra før, gjennom de prisbelønte barne- og ungdomsbøkene de har utgitt. Videre tror jeg det appellerte til folk at jeg «solgte inn» bøkene som lettleste, fengende og perfekt litteratur for den som leser rundt barn – som blir avbrutt ofte, og som kanskje har begrenset tid å sette av til lesing. Når man først har begynt å lese hjelper det selvsagt også at bøkene er svært godt skrevet.

Forfatterne selv syns det var stas å bli gjenoppdaget av et stort publikum:

– Det har vært kjempegøy. Jeg og Hannah har daglig sendt hverandre poster av folk som leser Gjenklang, sier Dåsnes.

Hvorfor tror du det slo såpass an?

– Jeg tror serielitteraturen er en sjanger man ikke har testet, men har vært nysgjerrig på. Når Mie, som er en person med mye respekt i Bookstagram-miljøet, legger ut at hun leser dette, tror jeg det ga mange lyst til å sjekke det ut, fordi de kanskje ikke helt har turt å gi det en sjanse på egenhånd tidligere.

Tror på en renessanse

– Da jeg utga barnebøkene mine opplevde jeg å plutselig bli invitert på debutanttreff og til medlemskap i forfatterforeninger. Det var en helt annen status enn da jeg skrev serielitteratur. Men arbeidet var det samme. Jeg lærte så mye av prosessen med å skrive Gjenklang, og det er redskaper jeg tok med meg inn i barnebøkene mine, forteller Dåsnes.

Tror du vi står ovenfor en renessanse for serielitteraturen?

– Ja, jeg tror litt det. Romanselitteraturen har tatt veldig av på det engelske markedet, spesielt innenfor selvpublisering og YA. Mange i Norge har gjenlest Sagaen om Isfolket. Jeg tror den etablerte forlagsbransjen har fått øynene opp for at mange vil lese om romantikk, kvinners seksualliv og dagdrømmer. Men hvor stor den renessansen blir kommer an på hvordan forlagsbransjen responderer på etterspørselen og om det blir bærekraftig for forfatterne å skrive denne litteraturen, sier Dåsnes, og fortsetter;

– Det å skrive på billigbokkontakt gir en ganske annen forutsetning enn å skrive på normalkontrakt. Man blir heller ikke kjøpt inn sentralt i bokhandlerne eller bibliotekene, så du er avhengig av å selge ganske mye mer enn en vanlig norsk roman. Dessuten må du skrive veldig mange bøker. Men jeg ser også mye potensiale i lydbokstrømming for serielitteraturen.

Utelukker ikke mer serielitteratur

– Serielitteraturen har ufortjent dårlig rykte, faktum er at vi trenger bredde i litteraturen, og serielitteraturen har en viktig plass i denne bredden, sier Storbekken, og fortsetter:

– I sommer har vi fått se hvordan denne sjangeren virkelig kan fremme leseglede, både hos storlesere og hos de som ellers ikke leser så mye. Hvis det finnes en sjanger som kan ta opp kampen mot Netflix og scrolling, så er det definitivt serielitteraturen! Disse bøkene orker du å lese til og med når du har havarert i sofaen etter å ha brukt tre timer på å legge slitne barn om kvelden. Perfekte lydbøker er de også.

Storbekken legger til at hun definitivt ikke har lest sin siste serie:

– Jeg har allerede begynt på serien Himmelbrann av Solveig Sundset, og i skrivende stund venter jeg på første bok i den nye serien til Martine Strømsnes; Husmorskolen.

Men kommer det noe mer Gjenklang?

– Jeg og Hannah har diskutert det, og vi tror Ella skal få være der hun er og at det ikke blir flere bøker om henne. Men hadde vært veldig gøy å skrive en ny serie, det er et veldig morsomt format å jobbe i, så det handler bare om å finne det rette prosjektet, sier Dåsnes.