Når jeg gir slipp, bruker jeg hele meg

Sarah Zahid (foto: Flamme)

LYRISK: Fargerike Sarah Zahid er å regne blant de aller fremste av våre yngre forfattere.

Jeg likte svært godt Sarah Zahids debutbok fra 2018: La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve. Partier i samlingen fikk meg til å tenke på Gunvor Hofmo.

Les hele omtalen: En nydelig diktsamling fra debutanten Sarah Zahid.

I høst er hun blitt 25 og er ute med oppfølgeren Bjørnholt vgs.

Først en takk til Vani Khandelwal som skrev en innstendig oppfordring om at jeg burde skaffe boka. Selv om jeg sitter midt i nyhetsstrømmen fra bokhøsten og får meldinger om både stort og smått, er det faktisk slik at det meste av oppmerksomhet blir fokusert rundt de store forlagene og de etablerte forfatternavnene. Dessverre.

Sarah Zahid utgir på Flamme Forlag, et imprint hos Cappelen Damm, men selv imprintene hos de store forlagene sliter med langt mindre ressurser enn hva som finnes hos morforlaget.  Agnes Ravatn kaller effekten av dette Litterær kampfiksing. Men her altså: Takk til Vani Khandelwal!


Sarah Zahid:
Bjørnholt vgs
Lyrikk
Flamme Forlag
100 sider

Bjørnholt videregående skole er blant de yngste av skolene i Oslo. Skolen ligger på Søndre Nordstrand i Oslo, i et område med relativ høy andel innvandrer ungdom. Dette miljøet var også gjennomgående tema for debutsamlingen til Zahid, men da hadde uttrykkene klart selvbiografisk preg. Denne gang dreier hun boka rundt livene til to fiktive karakterer: Nawal fra Pakistan og Sergio fra Chile. Sergio er kanskje et typisk problembarn, mens Nawal er veldig skoleflink.

Det fiktive gir henne langt større rom og frihet, men uten at hun mister det autentiske i miljøet. Handlingene er lagt til ekte og konkrete steder, språket er effektivt, nytegnende og direkte. Billedlig – nesten opp mot prosa:

Hugo Serrano hadde gjemt
ti kilo heroin
på loftet
i den hvite villaen
og to
på soverommet til Sergio
vi så kompisen vår fra klasse 3ST2
frakta ut i håndjern
såpebobler og snøfnugg blanda seg
med eksosen fra politibilene

– Hva var det den skiva til Rod Stewart & Faces fra tidlig syttitall, het? – Every Picture Tells a Story.

Forlaget skriver: «Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende, håpefull og utstøtt diktsamling. Den følger elevene Nawal og Sergio. Begge står i en front mot front-kollisjon av ulike narrativer: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv».

Noe av det befriende og forfriskende med Sarah Zahid er at hun gir katta i å sette innvandrerungdommen på Søndre Nordstrand i relieff til en ide om «typisk norsk ungdom» – ei heller blir hun selvsentrert og navlebeskuende. Med innlevelse og empati lar hun sine karakterer agere og drømme – i fri flyt – på helt egne premisser og kjøl. Resultatet er treffende brutalt, men også vakkert å lese.

Stormfulle og opprivende som ungdomsårene er.

Bjørnholt vgs er en diktsamling varmt å anbefale.

 

Vi deler to av diktene fra boka:

supermuslim

når foreldrene er i Pakistan
bor Safiya hos Irfan
storebroren
faren er lokal imam på dagtid
og kjører Taxi 2 på kveldstid
Bjørndals skumleste mann
jeg fucker ikke
han er skalla og har vitiligo
alle kaller ham Voldemort
han ville at Irfan skulle bli lege og gifte seg
med kusina fra Lahore
men Irfan tok bachelor på BI
og møtte en blond sykepleier
på Tinder
hun konverterte til islam
og ble supermuslim
på Eid spiste hun bare
File-O-Fish på MCern
og i moskeen
nekta hun å spise sjokoladekaka
fordi jeg hadde toppa den
med strøssel som hadde gelatin
fra storfe
dyret har blitt slaktet på en haram-måte
sa hun
all gelatin som kommer fra storfe
er haram så lenge det ikke har blitt slakta
på en halal-måte

jaja tenkte jeg
mer kake til meg

 

Universitetet i Bergen

moren min
likte ikke ull mot huden
hun sov i silke
spiste riskaker og rugbrød
flettet håret kvart over åtte hver morgen
hadde regler for høflighet
og var streng
med leggetider
en natt da vi prata om hva jeg skulle bli
(forfatter eller hjertekirurg)
sa hun at jeg ligna pappa
når jeg prata
raskt og uavbrutt
«og de store øynene har du ikke fra meg»

men
resten av meg
blodet stemmen
sorgen
alt det der
har jeg fra
moren min

jeg sitter i universitetskantina
med nye støydempende hodetelefoner
jeg er den eneste
fra Bjørndal
her
blant nesten bare andre jenter
med stramme hestehaler og Chelsea-boots
smarte innestemmer
lange negler
Mac-tastaturer

jeg bestiller samosa
får kyllingburger og ovnsbakte poteter
begynner helt plutselig å gråte
som pappa på Ullevål den gangen
mamma begynte å dø

 

***

46 Delinger