Sidsel Dalen ble nominert til Rivertonprisen for sin forrige krim. Denne uken kom hennes nyeste roman, og også denne gangen handler det om olje og storpolitikk.
Forfatter: Sidsel Dalen
Aktuell med: Nødhjelp, Aschehoug
Demokratiet er truet, folket er i nød. De trenger hjelp, og verden trenger billig olje. Det er ingen tvil: Angrep er forsvar, en livsviktig operasjon.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Den største trusselen mot vår bransje er fred, sa en våpenhandler til meg. Det ble opptakten til boka – som kobler olje, våpen og gode grunner for å gå til krig.
Bakteppet til Nødhjelp er en verden preget av brutale konflikter og økende frykt. NATO presser på for opprustning, Norge skal øke sitt forsvarsbudsjett. Ikke bare for å forsvare oss mot en uforutsigbar stormakt i øst: Vår nasjonale formue er investert over hele kloden. Truslene er flytende. Det som synes fjernt kan fort bli farlig for oss her hjemme. Vi må kjempe. Over alt!
Når det gjelder forsvar (og angrep) er informasjonen styrt. Mye holdes unna offentligheten, av hensyn til Rikets sikkerhet. Vi får bare se bildet av Norge som fredsnasjon, styrt av sitt gode hjerte.
Som kyniker vil jeg engasjere folk på en underholdende måte.
Tre favoritter:
Graham Greene: Our man in Havana – Han gjør narr av spionasje og den selvhøytidelige etterretningen (MI6)
Patricia Mello: Slakteren – Mord gjøres til heltedåd i et Brasil hvor penger definerer hva som er galt og riktig.
Jakob Ejersbo: Nordkraft – Jeg blir aldri lei av folk på siden av samfunnet
Uslipt diamant: ukjent
Lena Niemi: Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket – Novellesamling, hvor en karakter leder til neste. Skrevet med dirrende nerve, nesten som en thriller.
Sist leste bok:
Irvin D. Yalom: Da Nietzsche gråt – Fascinerende fiksjon om Nietzsche og Freud. Den er tankevekkende og oppløftende. Fikk meg til å omfavne egen angst og paranoia, i håp om å få større innsikt.
Hvordan jobber du?
Jeg begynner når jeg vet starten og slutten. For å finne det som er i mellom må jeg prøve meg frem. Mesteparten går i søpla. Jeg skriver omtrent ti ganger så mye som det som kommer på trykk. Mitt problem er selvdisiplin, den stinker. Jeg skriver i raptuser, hvor jeg melder meg helt ut: Unngår folk, sover lite og spiser stående.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
The Great Gatsby. Ja til jazz, lidenskap og hedonisme!
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Lars Saabye Christensen. Han er original, produktiv og en mester med språket. Liv Køltzow puster ham i nakken: Hennes høst-utgivelse vil avgjøre det hele. Med mindre vi blir overrasket av Vigdis Hjort. Hun har kjørt sin personlige stil gjennom opp- og nedturer, og er Norges beste forfatter på scenen. Hun kan vinne med sin sjarm.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Begge deler – det tar alt for mye tid.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
O Globo – det finnes ingen saftigere krim enn den man får i Rio de Janeiro.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Jeg leste nylig Farvel til Eddy Bellegueule, en selvbiografisk roman med råsterk historie. Som forfatter er jeg interessert i hvor langt man kan gå i å beskrive levende mennesker. Jeg innbiller meg at Knausgård har mye interessant å si om det.
(Hovedfoto: Privat)
