Nærums vordrink – på styrten

En fest for de hese, blesende og for de heftig lesende. På utallige oppfordringer bringer vi her Knut Nærums Brage-prolog.

Jeg er kommet for å hylle

Forfatterne

Ikke for å beskylde dem

For noe, men for å bokhylle dem

Som fyller hyllene

Både sakprosaen og løgnene,

Tekstene som fyller øynene

Og hodene

Og hvis du har for mange av bøkene:

Fyller de også bodene

For mangel på hyller

Er ikke noe å spøke med

 

Forlagene gir

fortsatt ut bøker,

flere sogar

Trykket på papir,

Til tross at det var

skepsis da lesebrettene kom,

Til tross for at andre tilbud øker,

Til tross for at bestselgeriet brer om seg,

Til tross for Fifty shades of Grey

Og til tross for at bokloven skal gjøres om.

 

Kan litteraturen måles?

Hvilke kriterier kan tåles?

Hva veier et ord?

Hvor lang er en innsikt?

Hvor mange volt har en metafor?

Eksisterer en målestokk? Fins slikt?

Hvor mange Hertz har en pars pro toto?

Og hvorfor får

én bok juryens gunst?

Hvordan kåres en vinner? Med målfoto?

Går det an?

Kan man konkurrere i kunst?

Klart man kan.

Hvert bidige år.

 

Kategorien

Skjønnlitteratur

Har i år vært vrien

For prosaister,

Men inntatt med bravur

av poeter

med den lyriske gaven

og et stort register.

De heter

Moe-Repstad, Rimbereid og Lillegraven:

Begavede lyrikere,

De tyr ikke te’

Lettvintheter og nødrim.

Hos leilighetsdiktere

svikter’e,

Men disse tre

Skriver poesi

med no’ å si:

Ulmende vers,

Glødrim,

på-liv-og-død-rim

om alt hva vi har kjært.

Og de konkurrerer som kjent

Med romanforfatteren Solstads tekst.

Poetene, all slags problemer løser de,

men fins det en ting Dag Solstad har lært

oss om det episke element

i Telemark i perioden 1591-1896,

så er det at det er uoppløselig.

 

Det oser a

Klasse i klassen for saklig prosa.

 

Monk – eller mUnk eller kanskje «møntsj» –:

Steffen Kverneland gir oss noe å tygge på

Når han konsekvent bygger på

Det maleren selv sa og skrev

Og kilder og kjente og brev

I stedet for en biografisk hønsj

Om hva Monk – eller mUnk – kan ha brygget på.

Dessuten kobler

Han kilder

Med bilder

og snakkebobler.

 

Alfred Fidjestøl

har laget boka

Om teateret

der nynorsken tok av,

Der stril og døl

Får høre målet de snakker sjøl.

Og noen hater’e,

Og lager ståk,

Men språket

er rett og slett

kommet for å bli

i likhet med internett

og Melodi Grand Prix

Og plutonium og plast og asfalt.

Og et eget språk

Er trass alt

Basalt.

 

Bergsvein Birgisson

Forteller om den såkalt

svarte vikingen

Geirmund Heljaskinn

Som slo seg opp på Island

Der det er råkaldt,

Og ble en mektig og vis mann.

Kan det virke som.

Og rik. Ingen

Har visst no særlig

Om dette drama

Og om Heljaskinn

Før Birgisson

tælja’n inn

med egne ord

i lesersinn.

 

Og Trude Lorentzen

Forteller kjærlig

Om sin mor

I Mysteriet Mamma.

 

Vi får se

hvem som henter

Brageprisen,

Hvem som drøser

Og hvem som er drøsefrie,

Hvem som er hel ved

Og hvem som er sagflisen,

For Brageprisen

venter

den som har de mest

Uoppløselige

Episke elementer.

 

De som skriver

dem, sukker tungt om

Ståa for bøker for barn og ungdom;

River

Seg i håret,

Men her skal de feires,

og en skal vi kåre.

En skal seire.

 

Og spør du hvor dikt for barn ble av,

Kan jeg forkynne

At forfatteren Synne

Lea

Har laget en samling sånne.

Og med a

Er illustratøren Stian Hole

I bildeboka Nattevakt

Med dikt som flømmer

Av lek og drømmer

Og spenner fra det abstrakte

Til det frivole.

 

Brynjulf Jung

Tjønn skriver lett om det tunge,

Og vakkert

om det leie,

I Så vakker

du er – vi snakker

om tap og tabu

Og sjalusi

Og hvordan en ung

Person skal greie

Seg

Uten å gå fra vettet.

Om dette

Og mere

har Jung

Tjønn tatt på seg å skrive,

Eller for å oppsummere:

Om livet.

 

I Spranget forteller

Heidi

Sævareid

om Janne som freidig

følger med

sin tvillingsøster

inn i en menighet

hun får hodet fordreid i,

som bøller med

Janne og som ikke tåler

andre røster,

der bare Guds ord gjelder,

der litte granne

uenighet

er et overtramp,

og da er’e farvel.

Og om hennes kamp

for å være seg selv.

 

Brune

handler om Rune

Som er i slett lune

Og får drømmene sine skutt ned

av de tre guttene

Som oppfører seg truende

Rune behøver å

Slå tilbake de tre røvere

Og prøver å slåss

I boka til Torseter og Øvreås.

 

Brune som i fargen brun

Og ikke som i Hitler.

Og ikke for å bli panegyrisk, men

Her har vi fire flotte titler

For gutter og jenter

Med både lyriske

Og episke elementer.

 

I den åpne klassen går det

I faktabøker for voksne:

Bøker som tenker både

Innenfor og utenfor boksene.

 

Skål! Få nese

For vin uten

Å få nesa i sky

Er en bok du må lese

For å lære

å skjønne vin,

Å velge vin

Og svelge vin

Uten for mye bry,

Uten peset

og snobberiet.

Med Ingvild Tennfjord

Som mentor.

Hun har jobbet mye

Ikke så mye med druenes vrede

Som gleden ved druer

Og forhåpentlig uten

Kuppelhuer.

 

Hugo Lauritz Jensens

Høyblokken

En bygningsbiografi

Går i høyden og dybden

Og finner essensen

Av det himmelstrebende

byggets

Fortid og teori

Og dets uvisse skjebne

Og foreligger

Langt fra stereotypt, men

Passende nok

For en bok om en blokk

I – akkurat –

høyt format.

 

Svennevig og Aalrust og Hanssons

Norske sjømannstatoveringer

Beretter historien

om dekoreringer

på armer og bryst

og rygger og mager

på jungmann Jansson

og andre som seilte på fjerne kyster

og ble dekorert med drager,

dolker og hjerter og skip,

Engler med glorie,

«Mother» og navnet på en ventende brud.

Ikke for å være kjip,

Men boka burde vært trykket på hud

 

De Capronas Etymologisk ordbok

Er stor nok

Til å løse vanskene

Med å finne ut hvor ordene kommer fra

Hvor er kilden som ordene flommer fra?

Hvor gamle er de?

Kom de med Snorre eller siste døgnet?

Kom de med storken?

Eller fra danskene

Eller Orkn-

Øyene?

Før bare

famlet vi.

Nå har vi svaret.

 

Dessuten skal det deles ut hederspris

Ikke til en tilfeldig heldiggris

Det ville vært kjedelig og usmakelig

Men til en som virkelig fortjener heder

Og ære

Når man hyller det litterære.

 

Litteraturen er både skjønn og saklig.

Fantasien er virkelig

Virk’ligheta fantastisk

Bokbransjen er ikke knirkefri

Og Bragepris er ikke fastpris

 

Prologen ble lang, jeg beklager hvis den

Blei for lang, det er meget mulig

Det gjelder å være kort og edruelig

Litteratur ække no man kan lage brisen

Jeg har flere ord enn Dagsavisen

Men jeg skakke stå her som en stakkato

hagenisse

Jeg kunne fortsatt i dagevis, men

Jeg vet at mine elementer er oppløst

Og vedtatt.

Vi vet at

Selv om bransjen er medtatt,

Er litteraturen

Slett ikke utslått

Eller utgått

På dato.

Det er langt fra håpløst.

Og nå er det duket for Brageprisen.

 

(Foto: Katarina Bakken)

 

 

0 Delinger