– Nå skal jeg faen meg skrive noe som Roy kan misunne meg

Lars Saabye Christensen (Foto: Anne Valeur)

Lars Saabye Christensen om hvordan Roy Jacobsen inspirerte ham til å skrive «Byens spor»-trilogien.

– Jeg ønsket å finne tilbake til en begeistring i skrive-øyeblikket som jeg husker jeg hadde da jeg skrev i alle fall en roman som Beatles hvor alt sto fram som nytt for meg.

Sik forklarer Lars Saabye Christensen hvorfor han har latt oss få et gjensyn med hovedpersonene fra Beatles.

– Dette valget med å bringe disse fire guttene inn igjen fra en tidligere roman var en besnærende tanke. Altså at man kan gå fra en roman til en annen og hjelpe en hovedperson i en annen roman i nød, det syns jeg var en god idé. Det minnet litt om Røde Kors-arbeidet. Det var en fin tanke, forteller Lars Saabye Christensen i dagens ferske episode av Cappelen Damms Boktips-podcast.

Inspirerte meg veldig

Lars Saabye Christensen sier følgende om hvordan han fikk ideen til Byens spor-trilogien og også om hvordan han satt i Nord-Norge og lot seg inspirere av Roy Jacobsen:

– Jeg kunne se ut på Dønna hvor Roy bodde, Roy Jacobsen. Og det inspirerte meg veldig. Så jeg tenkte: Nå skal jeg faen meg skrive noe som Roy kan misunne meg. Her skal han få kjørt seg, tenkte jeg.

Episoden ble tatt opp på Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset 1. november. Her forteller Lars Saabye Christensen om romantrilogien Byens spor, og han forteller om den boka som var med å forme hans forfatterskap. Avslutningsvis er det en minikonsert med Lars Saabye Christensens og Tom Stalsbergs band Buicken. De fremfører sine dikt til musikk av noen av Norges ledende musikere. Band-medlemmene varierer litt, og denne kvelden bestod Buicken av Mathias Eick, Steinar Raknes og Stian Carstensen.

En fantastisk oppfinnelse

Lars Saabye Christensen liker ikke begrepet virkelighetslitteratur:

– Romanen er en fantastisk oppfinnelse. Man kan fylle den med hva man vil rett og slett. Man kan fylle den med sladder, anekdoter og vitser, referater, drømmer og vitser og Gud vet hva – romanen er åpen rett og slett. Det ønsket jeg at dette siste bindet skulle være, fordi de to første bindene er disiplinerte skrivestykker. Men hele begrepet virkelighetslitteratur hjelper meg ikke til å forstå litteraturen bedre, for å si det rett ut. Alle forfattere høster av sine erfaringer. Alle kunstnere og utøvende kunstnere gjør det, skuespillere gjør det når de former en rolle på en scene, malere gjør det. Alle gjør det. Min fantasi er bare en forlengelse av min erfaring. Der erfaringen min stopper, tar fantasien min over. Dette har jeg holdt på med hele tiden.

 

(Foto: Anne Valeur)