Lyrisk: Norges mest finstemte dikt?
Denne uken braker det løs i Ulvik. Poesifestivalen 2016 starter førstkommende fredag.
Er det noe som ergrer meg, er det at jeg ikke får med meg årets Poesifestival i Ulvik. For et program! Men «eit manneliv strekk ikkje til». Kanskje er imidlertid du så heldig at du har tid og mulighet til et besøk? Det vil du neppe angre.
Program poesifestivalen i Ulvik 2016.
Festivalpassene er allerede utsolgt, men det er billetter igjen til flere av arrangementene. Noen er også gratis.
Litt underlig er det at denne spalte aldri har funnet fram til Norges mest finstemte dikt. I sin grundige Hauge-biografi «Mitt liv var draum» fra 2004, forteller Knut Olav Åmås om hvordan Olav H. Hauge fikk komme og lese et par dikt på sammenkomster i bygda. Men han måtte vente ute i garderoben, lese diktene – så fikk han pent gå hjem.
Få år senere har – stein på stein – Olav H. Hauge vokst fram til Norgeshistoriens kanskje fremste lyriker. – Mer verdifull enn hele oljeformuen, hevder Jan Erik Vold. Festivalen speiler dette.
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Olav H. Hauge, Dropar i austvind (Samlaget, 1966)
Foto: Olav H. Hauge-senteret
Les også: Norges viktigste diktsamling de 50 siste årene.
