Motsetningenes land

Fem mennesker blir påkjørt og drept ved en slum i Delhi. Ajay, den unge føreren som traff dem, fengsles uten rettergang. I fengsel blir han angrepet av en gjeng. Han overrasker ved å effektivt slå dem ut med kamp-teknikken Krav Maga. Like etter unnskylder fengselsdirektøren dette. Angrepet skulle ikke skjedd, i hvert fall ikke med Ajay – og han blir sendt til en bedre celle. Direktøren visste tross alt ikke at Ajay var en Wadia-mann. Slik starter Deepti Kapoors I syndens tid, en voldelig og actionfylt gangsterroman krysset med sosialrealisme, lagt til India ved årtusenskiftet.

Boken blir utgitt i 20 land samtidig, imponerende for en forfatter som gir ut sin andre bok. Den er den første boken i en planlagt serie på tre. 

Som å lese en film

Selv uten en forklaring på hva en Wadia-mann er, forstår vi at Wadia-menn ikke er som alle andre. Navnet er synonymt med beskyttelse og makt. Det tilhører familien som styrer nærmest alt i Uttar Pradesh, Indias mest folkerike delstat. Frykten i folks øyne når de hører hvor Ajay jobber, avslører at familien bedriver lyssky aktiviteter.

Deepti Kapoor:
I syndens tid

roman
Bonnier
650 sider
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren

I syndes tid består av for mange deler, temaer, fortellere og fortellerformer til å kunne plasseres pent i én kategori. Det er Ajay, hvis karakterer nærmest går gjennom en klassisk gresk heltereise. Det er Sunny, arving til det kriminelle Wadim-imperiet hvis liv er en nedadgående spiral. Det er en kjærlighetshistorie, og det er historier om makt, klasse og korrupsjon. Tematikken er tung og intrikat, men stort sett godt vektet.

Boken er en sosialkritisk roman som belyser strukturelle problemer, og det er en mafiaroman med tempo som en thriller. Det hele er sammenvevd og kaotisk. Likevel passer det godt til det hektiske Delhi som beskrives. Kapoor er en kyndig guide, og det cinematiske språket gjør at det føles som «å lese en film». Faktisk er scenene så klare at jeg er sikker på at I syndens tid vil bli serie (eller film), og at den vil gjøre seg ypperlig på lerretet.

Kasteløs

Som en av fortellerstemmene, kan Ajay fremstå som endimensjonal når han ikke stiller spørsmål (verken høyt eller for seg selv) eller reagerer på situasjoner som åpenbart er mistenkelige. Han er rolig, og nærmest passiv i sitt eget liv. Men er Ajay endimensjonal, eller er han formet av arv og miljø?

Som dalit er Ajay oppvokst som kasteløs. De såkalt kasteløse er nederst – strengt tatt er de under de nederste – i kastesystemet. Kastesystemet er offisielt avskaffet i India, men har fremdeles stor betydning, særlig på bygdene. I dag er det flere hundretalls millioner av mennesker som regnes som daliter. Av de andre kastene anses dalitene som urene, og har i praksis ingen rettigheter. Dette er Ajays virkelighet. Det er sjokkerende lesning og en brutal vekker for oss som ikke har trengt å forholde oss til hva det å være “kasteløs” faktisk kan innebære.

Første del av boken tar for seg Ajays barndom, som er så ille at han fortrenger deler av den. På bakgrunn av kasten han (ikke) er født inn i, har han ingen fremtidsutsikter. Ved å få jobb hos Sunny Wadia i Delhi overgår han sine villeste fantasier, for ikke å snakke om at han trosser samfunnets ikke-eksisterende forventninger til ham. Ajays manglende evne til refleksjon rundt samfunnet og egen klassereise, vitner kanskje heller om mangel på utdanning i et land gjennomsyret korrupsjon og nepotisme, enn endimensjonalitet. Selv om dette poenget lar seg fange opp, har hans stoiske ordknapphet en lei bieffekt: leseren får sjelden sympati med ham

Høy på kokain og idealisme

I syndens tid er en ambisiøs bok, serien ser ut til å skulle ta for seg det moderne India og dets motsetninger. Delhi er et perfekt utgangspunkt. Størrelsen er overveldende, motsetningene er sjokkerende. Kapoor beskriver en svært kompleks by som rommer alt fra de fattigste av de fattige til de rikeste av de rike, og alt imellom. Skildringene vitner om en åpenbar, men ikke uproblematisk, kjærlighet til byen. Hun skyr ikke volden som av og til når våre nyhetskanaler – gatas rettferdighet der mobben tar saken i egne hender, et politi uten voldsmonopol, og organisert kriminalitet og korrupsjon som infiltrerer alle instanser. Kapoors Delhi gir følelsen av at byen kan ende opp med å gjøre deg til den verste eller beste utgaven av deg selv.

Ajays motsykke er Sunny, den unge sønnen i Wadia-familien, som slites i to av et ønske om å modernisere Delhi og å få sin fars anerkjennelse. Hans idealisme og håpefulle planer for utvikling blir stadig latterliggjort, de er umulige og urealistiske. Sunnys indre dragkamp kommer til uttrykk i en syndig (i bibelsk forstand), selvutslettende livsstil. Det er gjennom Sunny at Kapoor utforsker mulige veier videre for utvikling i India. Når han, med all verdens midler, kontakter og visjoner ikke får til endringer, hva skal til for å skape positive endringer i India?

Svært god underholdning

Bokens største utfordring er kanskje nettopp dens ambisjon. Kapoor forsøker å gjøre mange ting på en gang, uten å vie nok oppmerksomhet til enkelte delene. Her må det legges til at tematikken – vold, makt, klasse, korrupsjon, og ulike former for kjærlighet i India – neppe lar seg oppsummere på 650 sider. Likevel lykkes Kapoor i stor grad, om enn med en overtydelig beskjed om at endringene som vil gjøre India til et moderne land er umulige slik landet er organisert og drevet. Dette målbåret gjennom bokens fire fortellere som, noe oppskriftsmessig, er representanter fra ulike samfunnslag.

I syndens tid er god lesning. Språklig sett er det ikke stor litteratur, men Kapoor byr på strålende actionfylt og tankevekkende underholdning. Om de neste bøkene serien opprettholder den høye standarden Kapoor selv har satt gjenstår å se. Jeg for min del gleder meg til å lese mer.

MAREN DAHL KELLER