Mari Grydeland deler en frykt med hovedkarakteren Sara i "Kys mik"- de er begge to veldig mørkredde.
Mari Grydeland er utdannet journalist og har jobbet i en rekke store aviser. Hun har i tillegg gitt ut flere bøker for voksne og jobber for tiden som bokanmelder for Aftenposten. Tidligere i vår debuterte hun som barnebokforfatter, til kjempekritikk fra anmelderne.
Forfatter: Mai Grydeland
Aktuell med: Kys mik (Aschehoug)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Jeg har dyp sympati for folk som er redd for ting – sikkert fordi jeg alltid har vært ganske pysete selv. I Kys Mik er hovedpersonen Sara veldig mørkredd, noe som gjør det veldig skummelt å sove, eller bli med på både leirskole og speidertur. Da jeg var liten meldte mamma meg på speideren for å få bukt med både mørkeredsel og frykt for insekter. Frykten for insekter ble helt borte, faktisk, men mørkeredselen jobber jeg med fortsatt.
– Tre barnebok-favoritter:
– Tove Jansson og alle mummibøkene –men favoritten er kanskje Sent i November. Strengt tatt ikke en barnebok, kanskje, men datteren min elsker den også og hun er barn.
– Buffy By er talentfull – En selvbiografi av Ingeborg Arvola. Kan en bok som er veldig sår være veldig morsom? Jepp, det er denne et bevis på! Elsker Buffy By og den funksjonssvake moren hennes.
– Søstre av Raina Telgemeier – en av hennes tre fantastiske selvbiografiske tegneserieromaner som jeg bare antar alle med en søster kan kjenne seg igjen i.
– Sjekk ut:
– Lars Joachim Grimstads tre bøker om Statsminister Fahr og sønn. Like moro å lese for både voksne og barn. Fikk de to sønnene mine på 8 og 9 år til å hyle om mer lesing i en periode hvor de var helt avholds. For yngre barn er serien om Elefant og Gisse av Mo Willems helt fantastisk. Lesekoden knekt på en uke!
– Hvordan jobber du?
– Jeg må helst ha både noe varmt og noe kaldt å drikke når jeg skriver, ellers har jeg ingen faste vaner. Idéer som jeg får på farten skriver jeg ned i Notater på mobilen, og selve skrivingen gjør jeg hvor som helst i huset på macen. Jeg blir inspirert av alt mulig, både av ting jeg husker fra min egen barndom, og av rare ting ungene mine og vennene deres finner på. Jeg var så heldig at jeg hadde veldig rare og tullete foreldre og besteforeldre, så det er mye å ta av.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Ronald Jakobsens illustrasjoner i klassikeren Morgentåkedalen (skrevet av Jan Deberitz) er en favoritt for livet. Ellers er det sykt mange flinke illustratører i Norge om dagen, noen av mine favoritter er Mari Kanstad Johnsen, Magnhild Winsnes, Nora Dåsnes og Nora Brech.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Vi må hente apekatten av Gunvor Kloster – fordi den var så fryktelig skummel og trist. To søsken som drar ut i robåt på sjøen alene for å hente apekattbamsen. Uten å gi beskjed til foreldrene! Et mareritt.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Kanskje Jonatan fra Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte? Har alltid ønsket meg en storebror, og da jeg var liten fortalte jeg folk at jeg skulle hatt en storebror men at han døde fordi han ble kvelt av navlestrengen da han ble født. Men det var bare noe jeg diktet opp.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Snusmumrikken. Han er så herlig rolig og avslappet, trives i sitt eget selskap og jeg liker at han hater forbudsskilt. Han er også forbilledlig miljøvennlig i sin antimaterialisme og enkle, nomadiske livsstil. Selv er jeg mer klengete, som Mummitrollet, derfor fascinerer Snusmumrikken meg.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Noe moro, noe farlig og noe fint.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– For å være helt ærlig så er nok begge deler litt for fartsfylt for meg. Da jeg leste Harry Potter for datteren min første gang var det jeg, og ikke hun, som endte opp med å få mareritt etterpå! Kanskje jeg må svare Pippi, for hun er jo verdens sterkeste jente, og hennes fiender (Prussiluskan og tyvene Dunderkarlson og Blom) er litt mindre farlige enn Potters fiender. Dessuten er nok Pippi mye morsommere å henge med enn Harry Potter. Jeg kunne godt tenke meg å være med henne i godtebutikken, hvis hun spanderer, og det gjør hun sikkert.