Mariela Årsandøy Steensrud er fascinert av gamle dagers normer og regler. Og hvordan hverdagen gjorde barn raskt voksne, og voksne raskt gamle.
Forfatter: Mariela Årsandøy Steensrud. Født i 1991
Aktuell med: Rommet ingen ser – juritzen forlag
Ravna flytter til væreiergården Rammeberg, som taus, når venninnen får post som selskapsdame. En sen kveld trosser hun enkefruens ordrer, og går opp på det avstengte loftet. Der finner hun noe som skal forandre fremtiden, og henne, for alltid.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg har alltid følt en tiltrekning til de gamle dagers normer og regler. Det fascinerer meg hvordan enkle ting, som vi mennesker opplever den dag i dag, den gang kunne bety den sikre undergang. Hvordan hverdagen gjorde barn raskt voksne, og voksne raskt gamle. Jeg ville fortelle min historie i disse omgivelsene, vise hvordan forbudt kjærlighet, mørke hemmeligheter og forbrytelser kunne bli gjemt bort, i stedet for å finne rettferdighet.
En annen grunn til at jeg bestemte jeg for å fortelle denne historien, var at jeg ville gi karakteren, Elida, en stemme. En stemme som vi alle, den dag i dag, trenger å høre. Hvordan skam, overgrep og urettferdighet ble stuet bort, i stedet for å bli hørt. Noe som dessverre også skjer den dag i dag.
Tre favoritter:
Katherine Webb: Arven. Liker hvordan hun holder på spenningen gjennom hele boken, beskriver alt til minste detalj og trår til med en slutt som jeg aldri ante ville komme.
Karen Dionne: Myrkongens datter. At en forfatter kan sette seg inn i hvordan det er å jakte på sin egen, dømte far – og få leseren til å tro på det – er bare fantastisk.
Lucinda Riley: Orkideens hemmelighet. Måten forfatteren får meg til å leve meg inn i aristokratiske omgivelser ved å beskrive bygninger, lukt og natur, mens hun får meg til å bla videre i spenning, har endt med at denne romanen alltid vil være en av mine favoritter.
Uslipt diamant:
Jeg har ikke lest så mye av nye forfattere, men én bok har likevel fanget min interesse, og er den første jeg skal lese når jeg får tid: Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar.
Sist leste bok:
Kate Morton: Huset ved innsjøen. Må innrømme at jeg la den til side ca midt i boka, men da jeg tok den frem igjen og kom skikkelig i gang, skuffet forfatteren ikke. Jeg levde meg fint inn i historien, og ble skikkelig overrasket til slutt. Og siden jeg er svak for slutter som får meg til å tenke – «hvordan kunne jeg unngå å se det komme?» – konkluderte jeg med at det var en god bok.
Hvordan jobber du?
Da jeg begynte på denne historien, hadde jeg allerede den røde tråden klar – den hadde jeg jobbet strukturert med i nesten ett år. Karakterene mine ble venner – og fiender – og omgivelsene satt som spikret. Men jeg må likevel ha rom for å være kreativ underveis, det er da jeg føler at jeg snører alt sammen til litteratur.
Med tre barn og 60% stilling som frisør, går dagene fort, og jeg må bruke alt av tid som er til overs til skrivingen. Jeg må ha det helt stille, ha god tid. Noen ganger, når dette ikke lar seg gjøre, har det hendt at jeg har tatt inn på et hotell, der jeg låser meg inne og lever meg inn i en annen verden.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Noen gang lest Jane Eyre? Vel, jeg ville garantert møtt opp til date med Edward Rochester, om min mann ga meg lov, selvsagt.
Hvis du var kulturminister for en dag?
Tja, siden det allerede er slik at det ikke skal være moms på bøker i Norge, må det bli; å satse på flere stipender, slik at det ikke blir så trangt om plassen for de som trenger det.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Kommer helt an på hva man selv skriver, det. Men egentlig synes jeg det er fint: Det blir lettere å holde kontakten, og lettere å dele interesser.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
BOK 365? ? He-he.
Jeg liker grupper på facebook som inneholder skriveglede.
Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Lang lunsj med Linn Ullmann. Ikke bare for at jeg har høydeskrekk, men for at jeg tror at jeg har mer til felles med henne, enn med Jo Nesbø.
