Mørke familiehemmeligheter

"Black Rabbit Hall" blir sammenlignet med Daphne du Mauriers klassiker Rebecca. Ikke uten grunn

I Daphne du Mauriers Rebecca er det huset Manderley som har hovedrollen. I Eve Chases bok er det den gamle herregården Pencraw Hall, bedre kjent som Black Rabbit Hall, handlingen kretser rundt. Et storslått, men forfallent slektssete i Cornwall.

Journalisten og debutanten Eve Chase har i flere intervjuer sagt at hun ønsket å skrive en bok om familier; De som det går dårlig med, men som likevel overlever, og store gamle hus der familiehemmeligheter og ufortalte historier sitter i veggene. Boken gir assosiasjoner til før nevnte du Maurier, men også Emily Brontè. Det er mørkt og gotisk, overgrodde hager, gardiner som beveger seg i ubebodde tårn, lumskt tidevann, sorg, galskap og forbudt kjærlighet.

BARNDOMSPARADISET

Black Rabbit Hall er et barndomsparadis for barna i familien Alton – tvillingene Amber og Tony og de yngre søsknene Bryan og Kitty. Sommerferiene her er perfekte: Grønn skog så tett som jungel, strender med skjulte grotter og et yrende dyreliv; Ikke minst kaninene som kommer fram i hagen ved solnedgang og blir som svarte silhuetter i horisonten (derav navnet Black Rabbit Hall).

Huset lekker og lager lyder om natten, hortensia vokser opp gjennom gulvet i ballsalen, og «man vet aldri hva man finner i forskjellige skuffer, rasjoneringsbøker, gassmasker, en ladd pistol og prinsesse Margareths gjenglemte hanske»

Dette er et sted der tiden slumrer sirupsakte avgårde, og alle klokkene viser feil tid, et sted der ingenting skjer, før det er nettopp det det gjør, en stormfull kveld i 1968.

TRAGEDIEN RAMMER

Historien fortelles fra 14 år gamle Ambers ståsted, først om en lykkelig familie, der den livsbejaende og vakre moren Nancy er det selvskrevne midtpunkt. «Mamma smiler og viser glipen mellom to fortenner som får smilet hennes til å virke så mye bredere enn andres. Hun kunne få plass til en fyrstikk mellom dem». Etter at tragedien rammer dem, endrer alt seg, det er som om lyset de har vært omgitt av forsvinner. Chase skriver godt om barns sorg og hvordan forholdet mellom dem endres. Ikke minst relasjonen mellom tvillingene Amber og Tony får dype sprekker.


Eve Chase:
Black Rabbit Hall

Roman
Gyldendal
389 sider
Hege Mehren

Så dukker den nye herskerinnen over Black Rabbit Hall opp, kvinnen som skal ta morens plass, portretter fjernes fra veggene, nye regler innføres som barna tilpasser seg på ulikt vis. Og for Amber blir dette møtet et vendepunkt som skal få dramatiske følger.

Samtidig, flere tiår senere møter vi Lorna som er på jakt etter et egnet sted for å feire sitt fremtidige bryllup, gjerne et herskapshus. Til den kommende ektemannens fortvilelse, har hun sett seg ut nettopp dette huset.

POETISK SPRÅK

Mangelen på midler til vedlikehold er iøynefallende og forfallet stort. Likevel er Lorna merkelig tiltrukket av stedet og har en følelse av gjenkjennelse. Gjennom barndommen har hennes romantiske mor dradd henne rundt på herregårder i Cornwall, og mysteriet blir komplett når hun finner et barndomsbilde av seg selv tatt utenfor porten til nettopp Black Rabbit Hall.

Og akkurat som i Daphne du Mauriers klassiker, blir også Lorna preget av huset. Etter noen dager på den bortgjemte eiendommen, er det som om nåtiden forsvinner. Hun blir stadig mer besatt av å forstå hva som har foregått på Black Rabbit Hall og hva som har skjedd med familien Alton.

Slik blir romanen en fortelling om to kvinners liv, en kjærlighetshistorie, men i god Brontè-tradisjon full av innfløkte hemmeligheter, mørke og galskap.

Eve Chase skriver levende med gode beskrivelser av stemninger, landskap og personer i et vakkert og poetisk språk. I hjemlandet har hun fått svært gode anmeldelser og blir sett på som et lovende talent. For dem som er svak for britiske klassikere, er dette en vinner og langt, langt bedre enn mange andre romaner i samme sjanger.

 

KARI BIRKELAND

 

Hovedfoto: Gyldendal forlag

 

-- annonse --