Morgengry for Cappelen Damm

KOMMENTAR: Nok et år med røde regnskapstall i 150 millionersklassen fra Cappelen Damm, men nå som konsernet har frigjort seg fra Avinor og blyloddet på Gardermoen, må det ha vært en befrielse. Den nære framtid ser demrende lys ut for bokkonsernet, skriver Anders Neraal.

I utgangspunktet ser fjorårstallene fra landets største bokforlag og nest største bokkonsern, skremmende ut. Et underskudd før skatt, på 157 millioner kroner, er ikke egnet til å skape feststemning under generalforsamlingen. Tallene er imidlertid på langt nær så alvorlige som de først kan virke.

En analyse av fjorårets kontantstrøm ville antagelig kunne vise at man har kammet inn penger i løpet av året.

Forlaget med overskudd, vokser digitalt

Forlagsdriften viser solid forbedring. Driftsresultatet ble på 60 millioner, nær det dobbelte av resultatet i 2018. Omsetningen falt likevel med 38 millioner til 835 millioner kroner, i all hovedsak som følge av svikten i skolebokmarkedet.

For allmennbok var omsetningen stabil. I dette segmentet er nå hele 20 prosent av inntektene digitale. Dette er en fjær i hatten for forlaget som har satset tungt på digitale lydbøker og strømmetjenesten Storytel. Strømmesuksessen eies 50/50 sammen med svenske Storytel, men konsolideres ikke inn i Cappelen Damm-regnskapet. Imidlertid får forlaget betalt for rettighetene til lydbøkene som avspilles, inntektene utgjør dermed brorparten av forlagets 160 millioner i digital omsetning. Cappelen Damm har i løpet av få år produsert 6 000 nye lydbøker i allmennmarkedet, til en samlet investering på over 100 millioner kroner. Ingen av forlagskonkurrentene er i nærheten av en slik investeringstakt på dette utgivelsesområdet.

Også innen undervisnings viser den digitale satsingen resultater, digitale produkter utgjør her 25 prosent av omsetningen.

SD og Bokklubbene i pluss

Positivt for konsernet er det også at Sentraldistribusjon fortsetter å levere, også i økonomisk forstand. Driftsresultatet ble positivt med 15 millioner, på linje med foregående år. Bokimportøren SD Books viser igjen positiv utvikling, mens manglende leveranser til grunn- og videregående skole trekker motsatt vei og bidrar også her til å presse omsetningen. Bokklubbene i Tanum vises ikke separat, men vi beregner disse til å bidra på linje med Sentraldistribusjon, i underkant av 20 millioner.

Hvor skoen har gnagd

Som i 2018, var det i fjor de ulykksalige avtalene med Avinor om å drive boksalg på Gardermoen, Flesland og på Værnes som først og fremst plaget konsernet. I 2018 beløp driftsunderskuddet i Tanum seg til 60 millioner kroner etter en negativ driftsmargin på hele 16 prosent, i tillegg var man tvunget til å regnskapsmessig skrive ned varemerket Tanum med hele 130 millioner.  I fjor hadde man med dette ganske så sikkert fokus og ambisjoner om driftsforbedringer, men resultatet av anstrengelsene viser seg dessverre i liten grad i regnskapet. Rett nok ble driftsunderskuddet i Tanum redusert fra 60 til i underkant av 50 millioner, men samtidig må det justeres for at konsernet tidlig i fjor overdro fire butikker til Norli, samtidig som konsernet nedla Tanum Concept, bokleveransene til dagligvarebutikker. Den negative driftsmarginen i Tanum anslår vi med dette til å ha blitt på stående på stedet hvil.

IFRS 16

Få av våre lesere vil dessverre, eller kanskje heldigvis, ha stort utbytte av endringer i anbefalt regnskapsstandard. Vi noterer like fullt at Cappelen Damm har innfaset IFRS 16 i regnskapet for 2018. Dette gir store utslag på balansetallene, men betyr fint lite for selve driften, som vi har omtalt i de foregående avsnittene.

Vi forenkler: Den oppmerksomme leser vil ha fått med seg at forlagsvirksomheten har kastet av seg 60 millioner, bokklubber og Sentraldistribusjon i underkant av 40 millioner, mens Tanum har tapt litt under 50. I svært runde tall kan vi dermed se for oss et positivt resultat på rundt 50 millioner kroner (60+40-50)?

På bankkontoen kan det tippe i den retningen (kontantstrømanalyse). Men i regnskapet blir tallene ikke til å kjenne igjen.

Goodwill

Fra gammelt av, det er femten år siden forlaget Damm kjøpte Tanum bokhandel, har man en inngangsverdi. Det man betaler for en virksomhet avregnes mot den kjøpte bedriftens bankkonto, kundefordringer, eiendommer og eiendeler – minus gjeld. Det overskytende, det man har betalt i overpris, bokføres og balanseføres som «goodwill». Da Cappelen i 2007 fusjonerte med Damm, måtte man igjen regne ulike goodwill-beløp.

Så lenge virksomheten «går som toget» kan opprinnelig goodwill stå urørt, men i vanskelige tider – om verdien av goodwillen åpenbart er forringet – kommer øksa fram. I 2018 skrev man ned varemerkeverdien av Tanum med 130 millioner. I fjor tok man ytterligere nedskrivninger på 120 millioner kroner. Nedskrivningene beløper seg med dette til 250 millioner kroner. Men så skal det være slutt, lover Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen i vår artikkel tidligere i dag.

Les også: Forlagsdriften opp – Tanum tynger

Mer kuriøst er det at forlagskjempen har hatt sin 20 prosent eierandel i Bladcentralen balanseført til mer enn de 40 millioner kronene som eierandelen i fjor ble nedskrevet med.

Vi fortsetter med IFRS 16 og balansefører samt nedskriver og diskonterer, alle konsernets leieforplikter og leasing-kontrakter etter gjenværende løpetid. Legg til finanskostnader og nedskriving av alle bøker som er mer enn ett år gamle, så ender vi opp med ytterligere 40 millioner til kostnadsføring.

Til sum

Summa summarum ender Cappelen Damms årsresultat for 2019 altså med et underskudd på 157 millioner kroner.

Det viktige å forstå er at 160 av disse millionene er som papirøvelser å regne. Med årets avhendelse av alle Tanum-butikkene, utenom flaggskipet på Karl Johan, med utsiktene til økt omsetning av skolebøker via Fagfornyelsen, med et forsprang på konkurrentene hva gjelder strømmetjenester og lydbok, samt med Skandinavias suverent mest solide og seriøse eiere – ser den nærmeste framtid lys ut for det konsoliderte bokkonsernet Cappelen Damm.

ANDERS NERAAL

-- annonse --