KRIMANBEFALING: I en av Myriam H. Bjerklis krimfavoritter utviklet hun en slags sympati for morderen. – Han må rett og slett drepe dem, sier hun.
– Akkurat nå føles det nesten som om jeg er aktuell med to bøker, forteller Myriam H. Bjerkli, og legger til:
– Både Grønnøyd monster som kom i juli i fjor, og som nylig vekket ny interesse da den både vant Sølvkniven og ble nominert til Rivertonprisen. Og selvfølgelig Elskede Emilie, som kom nå i mars.
Elskede Emilie er den sjette boken i Håkon Haakonsen-serien og handler, i følge Bjerkli, om «løgn og fortielse, om familiebånd som er skåret over, i det hele tatt om de mørkeste krokene av samfunnet og i menneskesinnet.» Og ikke minst, så handler den noen ungdommer som bryter seg inn i en søppelcontainer som står utenfor en butikk i Sandefjord. Ungdommene er på jakt etter mat, men istedenfor finner de et avhugget hode …
– Hva må en god krim inneholde?
– Jeg synes en god krim først og fremst må være spennende, og det tyder tilbakemeldingene på at jeg har fått til med «Elskede Emilie.» I tillegg omhandler den et tema som er viktig for meg, og som går igjen i de fleste bøkene mine: Alt det mørke som kan finnes skjult hos tilsynelatende helt vanlige familier …
– Jeg synes det er ekstra viktig i disse sosiale medie-tider, der de fleste av oss – meg selv iberegnet – oftest presenterer det vi er fornøyde med og dermed viser fram et glansbilde av virkeligheten. Det er selvfølgelig alltid hyggelig med det som er positivt, men det kan føre til at de som lever under andre forhold – være seg fattigdom, vold, avhengighet eller sykdom – føler seg enda mer alene i verden. Og når vi hele tiden viser fram en pyntet fasade, blir det også vanskeligere både å be om hjelp selv, eller å se at andre trenger hjelp. Hvis man ikke vil ta innover seg at det kan skjule seg forferdelige ting bak de mest blankpussede fasader, er det mye vanskeligere å oppdage det. Man må tro det, for å se det
– Hva konsumerer du av krim på andre plattformer?
– Selv ser jeg mye krim på tv og leser en god del krimbøker. Jeg har riktignok både Kindle og er støttemedlem hos Storytel, men må innrømme at jeg stort sett leser på papir. Det er noe med følelsen av boksidene og stemningen en god papirbok skaper, som verken nettbrettet eller øretelefonene helt greier å gjenskape. I tillegg ser jeg en del krim på tv, både krimserier og program som Åsted Norge og diverse cold case-serier.
– Krimlesing eller krimskriving i påsken?
– I påsken blir det «krim for alle penga». Da reiser jeg til Spania for å begynne på min neste bok, og jeg gleder meg som en unge. Lite slår den følelsen av å åpne datamaskinen for å starte på et helt nytt prosjekt! Men krimmen starter allerede på flyet, jeg leser normalt cirka 100 sider i timen, og det vil si at en tre og en halv times flytur akkurat er lang nok til å lese ut en bok. Den største utfordringen blir å velge riktig, jeg har en bunke bøker jeg ikke har rukket å lese. Det blir garantert en norsk forfatter, og det er jo så mange dyktige å velge blant!
– I Spania skriver jeg gjerne fra rundt klokka ti og utover til fem, seks på ettermiddagen, kanskje med et avbrudd av en rask lunsj eller en spasertur langs stranden. Deretter er det tid for en bedre middag, før det hele avsluttes med påskekrim på tv-en. Ikke så mye fest og vin, men desto mer drap og djevelskap. Den 4. april skal jeg dessuten lansere Elskede Emilie hos Cora Care, det norske servicebyrået i Guardamar. Det er tredje år på rad, og er i ferd med å bli en tradisjon. Krim, tapas, god rødvin og hyggelige folk, det slår neppe feil. Det blir rett og slett en kriminelt god påske.
Her er Myriams egne krim-favoritter:
– Jeg syns det er vanskelig å velge. Det finnes så mange gode bøker! Men jeg kommer stadig tilbake til tre, som vel alle er som klassikere å regne.
Elskede Poona av Karin Fossum.
– Den er glimrende skrevet, både en krim og en kjærlighetshistorie, der bygdedyret nærmest er en egen karakter. Den ble utgitt i 2000, men er minst like aktuell i dag …
I blodet av Dennis LeHane.
– I tillegg til å være en mørk og spennende thriller, er den også en veldig sterk og sår oppvekstroman fra Boston på 70-tallet.
Parfymen av Patrick Süskind.
– En helt annerledes krim som, som til tross for at ofrene er totalt uskyldige, får meg til å forstå at morderen ikke har noe valg. Han må rett og slett drepe dem …
LES OGSÅ: Sven Petter Næss’ krimanbefalinger
