– Min siste roman fra denne perioden

– Vinterkrigen er en nøkkelhendelse i finsk historie – historien om hvordan vi ble forent i trusselen fra en ytre fiende: vi hadde jo nettopp hatt en borgerkrig i 1918, bare litt over 20 år tidligere. På 2000-tallet begynte vinterkrigen allerede å bli en litt mer fjern historie. Men den russiske angrepskrigen mot Ukraina har igjen brakt alle de gamle krigsminnene opp til overflaten i Finland, sier Kjell Westö.

Han er en av de fremste skildrerne av den finlandssvenske historien, med historiske romaner som Den svovelgule himmelen, Der vi engang gikk og Svik 1938. For sistnevnte bok ble han tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2014.

I hans aktuelle Skumring 1941 (Pax) er det Vinterkrigen som står i sentrum, og leserne følger kjæresteparet Molly og Henry både under krigen og i tiden etter, hvor krigsopplevelsene hjemsøker dem begge.

– Hvorfor valgte du å skrive om nettopp den finske vinterkrigen?

– Spørsmålet er heller hvorfor det har tatt jeg så lang tid å gjøre det. Vinterkrigen 1939-1940 og Fortsettelseskrigen 1941-44 er jo så sentrale hendelser i finsk historie. Svaret på spørsmålet hvorfor det har tatt så lang tid, er at krigen etterlot så dype spor i min egen slekt – både min farfar og min morfar døde i krigen, når mine foreldre bare var noen år gamle, og det forårsaket mye sorg. «Men nå bestemte jeg meg likevel for å skrive om den tiden. Nettopp fordi den er så viktig historisk sett. Og fordi det er viktig å skrive om hva krig gjør med mennesker og samfunn.

– Det er en krevende balansegang

– Var det noe som overrasket deg i research til denne romanen?

– Kanskje vinterkrigen likevel virket å ha kommet litt overraskende på Finland, selv om Sovjetunionen hadde truet oss gjennom hele 1939. Forholdene var ganske kaotiske i begynnelsen av vinterkrigen. Og det som alltid overrasker meg når jeg leser om tidligere krigs- og krisetider: hvor modig og verdig folk prøver å leve sine hverdagsliv til tross for at forholdene stadig blir verre.

Og det er nettopp hverdagslivene Westö forsøker å formidle, samtidig som han balanserer mellom å fortelle en grupende historie og sørge for en historisk nøyaktighet:

– Det er en krevende balansegang hver gang. Jeg må gjøre forskningen så tidlig og så grundig at epokens særtrekk blir dypt forankret i meg. Så dypt, at når jeg skriver, kan jeg fokusere på menneskene og deres skjebner, det gripende i historien, uten å stadig måtte gå til kildene og sjekke fakta.

– Min siste roman fra perioden

Vinterkrigen fant sted for mer enn 80 år siden, men Westö håper leserne kan få en bedre forståelse av dagens utfordringer og konflikter gjennom historiske romaner:

– Jeg håper det, at vi kan forstå ting. Kanskje fremfor alt hvor forferdelig fenomenet krig alltid er. Men vi må samtidig huske at hver epoke og hver konflikt har sine egne særtrekk – vi bør ikke trekke altfor enkle paralleller mellom dem.

– Hva håper du leserne sitter igjen med etter å ha lest «Skumring 1941»?

– Jeg håper de sitter igjen med en forståelse for Henry, Molly og de andre romanpersonene. En forståelse for hvor vanskelig den tiden var, og hvor harde forholdene var.

Westö forteller at han arbeider allerede med en ny roman:

– Den foregår i nåtiden men har sin historiske bakgrunn på 1980-tallet. Det er ofte de historiske hendelsene som velger meg, heller enn at jeg velger dem. Kanskje ønsker jeg også å skrive en roman som utspiller seg på 1960- og 1970-tallet, mine barndomsår.

Men han tror ikke han kommer til å vende tilbake til krigen flere ganger.

– Jeg tror ikke jeg kommer til å vende tilbake til perioden 1900-1940 flere ganger; jeg tror Skumring 1941 er min siste roman fra den perioden.