Mette Dybwad Torstensen

 

 

Forfatter/illustratør: Mette Dybwad Torstensen, 38 år, forfatter.

Aktuell med: Kunstmagi – den store kunstboka for barn og unge på Viegemonstad & Bjerke Forlag og med Bjørg Thorhallsdottir som illustratør og kunstner.

Boken gir voksne og barn en reise gjennom kunsthistorien med enkle tekster og kunst som viser bredden i kunstens utrolige verden. Her er Mortens Viskums døde hånd sammen med Sinntaggen, Mona Lisa og hårinstallsjon av Alice Andersson. Med på veien får du Bjørgs illustrerte univers – en verden av glede og med en tanke om at du og barnet er unike. Til hvert kapittel hører det også en filosofidel, spennende kuriositeter og en kunstoppgave på 1-2-3 som er forankret i en epoke eller et uttrykk. Alle oppgavene er gjort med en gruppe barn, ved en barnehage og ved en skole.

Hvorfor skrev du/illustrerte du akkurat denne boken:

Boken er et resultat av mange år med workshop i barnehager og skoler, der kunstoppgaven er knyttet opp til en epoke, et uttrykk eller en teknikk i kunsthistorien, og hvor hver workshop starter med at jeg viser 20-30 slides av kunst og vi stiller rare spørsmål. Barna har elsket denne kombinasjonen, samt lek med materialer. Dermed var veien kort til å lage en bok, fra steinalderkunst til moderne kunst, og med Bjørg Thorhallsdottirs figurer og energiske univers, som jo er kunst, så det blir flere nivåer i boken. Det er et enormt behov der ute blant barna, å være kreative, å finne sine egne løsninger, i en digital tid. Denne boken kan gi både lærere og foreldre et møterom med barna.

Tre barnebok-favoritter:

  • «Fugl» av Lisa Aisato. Denne boken har de vakreste bildene, og en vakker, sår historie. Det vil si, min sønn på 5 år syntes den er morsom, det at jenta blir en fugl, mens jeg tolker den dithen at det skjer en forandring eller at hun forlater livet.
  • «Superpappa og Pelé» av Annette Saugestad Helland. Jeg elsker kombinasjonen av tekst (som er minimalistisk) og bilde på hver side, samt den nydelige og morsomme betraktningen fra et barns perspektiv, som ender i replikken: «Pappa, jeg går ikke på strøm». Saugestad er en av våre beste illustratører, med en helt spesiell stil.
  • «Marios engler – en fortelling om maleren Giotto» av Mary Arrigang og Gillian McClure. Ofte blir kunsthistoriebøker for barn svært pedagogiske og flate. Denne boken er en søt historie om hvordan Mario hjelper maleren Giotto å male flyvende engler i hans berømte Padua-kapell. Min tante er bibliotekar på en barneskole, og datteren min elsket denne boken da hun fikk den da hun var 4-6 år.

Sjekk ut: <en fersk favoritt-nykommer/ukjent forfatter>

  • «Nora og den lille blå kaninen» av Martin Berdahl Amundsen og streetart/illustrasjoner av kunstnerkollektivet The Stupid Mammals. Jeg dumpet tilfeldigvis over denne boken, som i tillegg til å ha en fin historie, har et forprosjekt jeg liker svært godt der de 16 veggmaleriene i boken faktisk finnes i barnehager og bakgårder i Oslo, og barnefigurene/sjablongene er basert på fotografier av to barn. Slik får boken noe mer utover det å være en bok.

Hvordan jobber du?

Jeg jobber nokså systematisk på avsatt tid hver dag, men skriver fort og svært, svært konsentrert i 2-3 timer. Jeg gnurer ikke i timevis på setningene, men de flyter ut. Ofte har jeg en overordnet ide, men teksten skal liksom «forløses» og historien/ordene ligger gjemt et eller annet sted, allerede. Jeg skriver ut alt grovt, for så å starte på nytt og pusse og mikke, litt som en maler som skisser, for så å gå inn og file på detaljene. Det hender jeg få en raptus, og bare må sette meg ned og skrive ned noe som «presser» på.

Denne boken ble delt opp i kapitler som ble skrevet ut hver dag gjennom en sommerferie, men med hovedfag i kunsthistorie og 10 års fartstid i kunstens verden, var all kunnskapen under huden min på et vis, så dette er essensen av det jeg føler er viktig å vise barna under mottoet at alt er lov i kunsten og din løsning er den rette for deg. Så alt kom bare «trillende» ut. Oppgavene var utarbeidet gjennom mange år, og lå klare på PCen.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

«Byen som ble kjent over hele verden», av Kay Pollak og Birgitta Steen. Den handler om en liten gutt som bor i en grå og trist by, og som kjeder seg. Så finner han et kritt og hører en stemme som hvisker at han skal tegne. Han tegner en stor ku! Menneskene rundt hans reagerer på ulikt vis, og jeg husker jeg elsket å gjette de ulike ansiktsuttrykkene og hvilken følelse som stod under. Etter hvert begynner alle å male og dekorere byen, og den forvandles helt. Boken slutter med at en skriver historien om gutten og byen … Frøken på barneskolen deklamerte alltid at stilene våre måtte bite seg selv i halen på slutten. Den tanken liker jeg ennå, om jeg skriver intervjuer eller andre tekster. Jeg husker at jeg sammenlignet tegningene av byen før og etter den ble dekorert av menneskene. Jeg tror kanskje denne boken la noe av grunnlaget for min kunstinteresse og fascinasjonen med tegning og maling på et underlig vis.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Som 9-åring slukte jeg Nancy Drew/Frøken Detektiv, og de fleste stilene mine handlet om ganger, slott, porter og skjulte rom. Så ja, Frøken Detektiv.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Ronja Røverdatter i Astrid Lindgrens verden. Tenk å bo i en borg – og ha Ronjas energi, selvstendighet og frihet og hele skogen som sin verden! Når datteren min på 9 år løper avgårde med håret flagrende, med en letthet over livet, skjønner jeg hvilken følelse Lindgren ønsket å formidle.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

Den må ha et godt språk som ikke er for «flatt», slik dessverre mange nye bøker har i dag, der språket tømmes for beskrivelser, dybde og detaljer. I tillegg liker jeg at boken har noe vakkert også sårt over seg, samtidig som det er noen morsomme linjer, som barna husker, som «Ædda bada buse, trollet hakke truse» i «Bukkene Bruse i Badeland». En tvetydig magi.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Det må bli Pippi, uten tvil.

-- annonse --