Tja, mener anmelderne om Helga Hjorths «Fri vilje».
I går utkom Helga Hjorths Fri vilje (Kagge), som ifølge forfatteren selv er et motsvar» til søsteren Vigdis og hennes prisbelønte Arv og miljø (Cappelen Damm). Fri vilje handler om en familie som opplever å bli brukt som levende modeller i en roman.
Så er spørsmålet: Har dette motsvaret blitt en god roman? Anmelderne synes så langt å gi Helga Hjorth ståkarakter som debutant, uten å mene at hun briljerer som romanforfatter.
– Ujevn roman
NRKs litteraturanmelder Anne Cathrine Straume beskriver i P2 Fri vilje som et forsvarsskrift for lillesøsters versjon (Nina i boken):
– Det er ikke en dårlig roman. Den er ujevn, men til å være debutant skriver Helga Hjorth ledig og godt. Etter hvert blir det mer krasst og private angrep. Forfatteren har en klar agenda: Å korrigere innholdet i den boken som allerede er skrevet. Det kommer hele tiden små stikk til søsteren, sier Anne Cathrine Straume, og legger til:
– Fri vilje er utgitt som en roman, men jeg har faktisk litt problemer med å se at det er en roman, at det er fiksjon … Den har et sitat i starten av boken: «Vigdis Hjorth. Enkelte løgner roper mer om livets smertepunkter enn all verdens uinteressante sannheter». Vigdis Hjorth har aldri lagt skjul på at hun lyver, hun er en forfatter som lyver som andre forfattere. Helga Hjorth pretenderer å inneha sannheten. Det er ikke alltid det er et kvalitetstegn når det gjelder kunst.
«Futt og krutt»
«Skal si det er futt og krutt i den hjorthske familien», melder VGs Guri Hjeltnes, som mener Helga Hjorths roman beskriver «en rå familiefeide»:
«Her tar lillesøster, hun som aldri pleide å si noe, til motmæle mot sin storesøster, hun som alltid hadde ordet i sin makt, var midtpunkt, regissør og spilloppmaker og, elsket og dyrket av alle i oppveksten og nå som prisbelønt forfatter», skriver Hjeltnes, som synes Helga Hjorths har gjort et snedig mottrekk:
«Helga Hjorths romandebut Fri vilje er et modig steg, et smart grep for å bli hørt, og den må ha kostet henne mye. Det leser vi i all den smerte og angst og uro som skildres. Som romandebut er Fri vilje midt på treet. Her er gode litterære grep og litt ujevne passasjer, og stramhet, en oppbygning i tre deler: Høst, Livet etter døden og Hytteliv. Uten det store samlende litterære løftet. Det er heller ikke Helga Hjorths prosjekt å bringe leseren inn i et magisk univers – men ganske matter of fact å imøtegå der søsteren mener Vigdis Hjorth ødelegger, utnytter, misbruker og gir feil framstilling av familien. Hevn og harme? Det er ikke fristende å liste opp detaljer og utleveringer og den andre versjonen av enkeltscener og familieforhold som skildres i Helga Hjorths Fri vilje. Det blir privat, internt og familiært, det er en vond og rå familiefeide som brettes ut.»
«De aller fleste vil være dømt til å falle igjennom litterært, målt opp mot Vigdis Hjorth. Men mot har hun, Helga Hjorth, med sin debut.», skriver Guri Hjeltnes og triller VG-terningen til en firer.
Uten litterær troverdighet
Dagbladets Cathrine Krøger er et par hakk mer kritisk enn Guri Hjeltnes:
«Hun har skrevet en roman uten litterær troverdighet, urettferdig nok. Premissene for romanen stemmer ikke,» skriver Krøger, som gir Helga Hjorths Fri vilje terningkast tre.
Dagsavisen har så langt ikke anmeldt boken, men omtaler fenomenet i en kultur-kommentar, «Alle eier vi sannheten»: «Kanskje viser Hjorth junior fingeren til storesøster. Men romanen som bærer av sannheter gir hun en tommel opp til. Og peker samtidig på romanen som kanalen å formidle sannhet rundt. Det må vi bruke som en mulighet til å diskutere hvorvidt det er sant at romanen er mer sann. Og ikke ta som en sannhet. Ikke uten å ha tenkt oss om.»
(Foto: Sturlason / Kagge)
