Med penn og alpelue

ALLSIDIG: Hugo Fresti (foto: Privat / Gjengangeren)

LYRISK: I dag tar vi turen til Horten og Hugo Fresti.

Jeg husker hans karakteristiske fremtoning fra mine frilans-år i lokalavisa Gjengangeren: Hugo Fresti, syklende rundt i Horten med alpelue, på jakt etter nye store og små betraktninger. I tillegg skrev han dikt. De to diktsamlingene hans er for lengst utsolgt, og forlaget et minne blott – men både publiserte og upubliserte dikt har heldigvis blitt godt tatt vare på av sønnen Bjørn Fresti.

Nå har journalistveteranene og hortenserne Knut G. Bjerva og Torgeir Lorentzen samlet hundre av Hugo Frestis dikt mellom to permer, i det året hvor Fresti ville ha fylt hundre (han forlot oss i 1998). Torgeir Lorentzen, nåværende sjefredaktør i Gjengangeren (som også er utgiver av boken), er kjent for noen av våre lesere som tidligere forlegger i Publicom.

Hun elsker en a’en. Fa’en. er blitt tittelen på årets samling, med undertittelen 100 år. 100 dikt. Skapt i Horten. Det er morsomme små florlette betraktninger fra livet generelt og dagliglivets små hendelser spesielt, gjerne med humor, snert og enderim.

Det avsluttende diktet er rett og slett identisk bokens tittel. Også dagens dikt «Drosje» handler om avslutning.

VEBJØRN ROGNE

 

Drosje

Det regnet begravelsesdagen.

Det høljet og øste og pøste

og graveren sto nedi grøften

med bøtte og lenset og øste.

 

Og så ble jeg senket i sanden

mens ringeren ringte sin klokke

og himmelens sluser sto åpne

til vannet sto høyt over lokket.

 

Og oppe på bakken sto vannet

så høyt over sko og kalosje

at han som sto best økonomisk

dro hjem med min enke i drosje.

 

Hugo Fresti

0 Delinger