– Med Knopf følger gjerne flere

– Knopf er ett av en håndfull forlag som har en så sterk posisjon internasjonalt. Når de har kjøpt Simon Strangers bok vil flere sannsynligvis følge etter, sier Annette Orre.

Simon Strangers roman, Leksikon om lys og mørke, har fått mye oppmerksomhet i Norge denne sommeren. Nå tar det også av for alvor internasjonalt, etter at det anerike forlaget Alfred A Knopf har sikret seg de amerikanske rettighetene.

Murakami og Màrques

Knopf har gjennom sin over hundre år lange historie publisert en rekke kjente forfattere, deriblant dusinvis av Pulitzer- og nobelprisvinnere. Blant Knopf-forfatterne finner vi navn som Albert Camus, Joan Didion, Ezra Pound, Toni Morrison, Breat Easton Ellis, Cormac McCarthy, Kahlil Gibran, Kazuo  Ishiguro, Haruki Murakami og Gabriel Garcia Màrques, i tillegg til kjente politiske profiler som Carl Bernstein og Bill Clinton. Norske navn på Knopf-listen er Knut Hamsun, Sigrid Undset, Jo Nesbø, Linn Ullmann og Morten A. Strøksnes. Det skulle fortelle det meste.

Knopf ble kjøpt av Random House i 1960, som igjen ble oppkjøpt av Bertelsmann i 1998. Nå er forlaget en del av Knopf Doubleday Publishing Group.

I GODT SELSKAP: Simon Stranger.

Sterk posisjon

– Knopf er ett av en håndfull forlag som har en så sterk posisjon internasjonalt. Mange har sett til Knopf, og Leksikon om lys og mørke ble nå solgt i Danmark etter en auksjon, og kjapt etterpå ved pre-empt i Sverige, forteller Annette Orre i Oslo Literary Agency. (Et pre-empt er normalt et større forskuddsbeløp, mot at rettigheten ikke havner på auksjon)

Nå er Strangers roman allerede solgt til syv språk, og det kan blir flere:

– Forlagsverden er ikke veldig stor når alt kommer til alt, og redaktører i et land snakker med redaktører i andre land. Så det er mange forlag som vurderer romanen nå, sier Orre, som har boken som en av sine satsingstitler under bokmessen i Frankfurt i oktober.

Skrekkens hus

Leksikon om lys og mørke, eller Keep Saying their Names som den er titulert på engelsk, kretser rundt hovedkvarter for den beryktede og forhatte nazisten Henry Rinnan: Jonsveien 46 i Trondheim – på folkemunne kjent som «Bandeklosteret». Her ble norske motstandsmenn- og -kvinner brutalt forhørt, kastet i kjelleren, torturert, drept og endog partert. Dette huset – av alle – flytter Simon Strangers jødiske svigerfamilie inn i etter krigen.

HETT OBJEKT: Simon Strangers roman «Leksikon om lys og mørke».

Romanen kretser rundt nettopp Bandeklosteret, men starter allerede før krigen, med Hirsch Kommisar, kona Rikkes oldefar, en russiskfødt jøde som gjennom mange mellomkrigsår driver en konfeksjonsforretning i Trondheim – den største byen i Midt-Norge. I 1942 blir han hentet inn til avhør av Gestapo, fengslet og sendt til en fangeleir. Senere samme år blir Hirsch skutt av tyskerne i Falstadskogen utenfor byen.

Strangers roman følger også den unge Henry Rinnan i mellomkrigsårene med, fiktive grep, for å skape en forståelse for hvorfor det kunne gå som det gikk.

Les vår anmeldelse: En drivende vakker roman.

Refusert av Tiden

– Det første jeg tenkte da jeg hørte historien om Bandeklosteret og svigerfamilien, var: Her er det en roman, forteller Simon Stranger.

Det tenkte ikke hans daværende forlag Tiden, som har vært Strangers havn i nesten 20 år:

– Jeg var forberedt på at det kunne komme motforestillinger eller endringsforlag. Det er en del av prosessen. Men jeg var ikke forberedt på at tilbakemeldingen skulle bli at det ikke kunne bli en god roman av dette. Det føltes ikke godt når du har lagt ned så mye jobb i et manus, sier Stranger.

Han jobbet i stedet videre med prosjektet og sendte de første kapitlene til Aschehoug:

– De tente på dette umiddelbart, sier Stranger.

VIKTIG HISTORIE: Simon Stranger ved minnesmerket over de norske jødene som ble deportert med «Donau» fra Akershuskaia.

Evig aktuell

Simon Stranger mener romanen tar opp tematikk som dessverre er evig aktuell:

Leksikon om lys og mørke har vært tre ting for meg: Romanen er et familieprosjekt, en historisk og en samtidsroman. Det er viktig å understreke at dette ikke bare er historien om jødeforfølgelsen under andre verdenskrig. Det handler om utenforskap og ekstremisme – om unge menn som gjerne vil bety noe, sier Stranger.

 

(Alle foto: Vebjørn Rogne)