KOMMENTAR: Få hadde ventet gode regnskapstall fra Norges største forlagskonsern. Årsresultatet for 2018 var likevel langt svakere enn forventet – ikke minst på grunn av krevende OSL-satsing.
Som bransjetidsskrift gleder vi oss med gode regnskapstall. Tidligere i måneden la Gyldendal fram 2018-tall som kanskje var noe bedre enn forventet. Cappelen Damms blodrøde regnskapstall for fjoråret er ikke til å feire.
Cappelen Damms konserndirektør Tom Harald Jenssen kaller i dag 2018 et unntaksår. Det er både å håpe og tro. Konsernet tar en stor tapsavsetning på den gjenværende avtaleperioden for Tanum på Gardermoen, driften både i forlag og bokhandel effektiviseres, og forlaget ruster kraftig for fagfornyelsen innen skoleverket som starter neste år.
Les også: Blodrøde tall for Cappelen Damm
Forvarsel fra Bonnier
Som kjent er Cappelen Damm eiet med like store andeler av det danske mediekonsernet Egmont, samt den svenske forlagsgiganten Bonnier. I midten av februar framla Bonnier-konsernet sine regnskapstall. Bonniers konsernsjef Håkan Rudels kunne da overraskende melde at han nå så for seg to «turnaround»-kandidater i konsernet – hvorav Cappelen Damm var den ene (den finske bokhandelkjeden Akademen var den andre).
Nå kjenner vi bakgrunnen: et negativt driftsresultat i Cappelen Damm på hele 176 millioner kroner.
Problembarnet Tanum
Hovedårsaken til driftsunderskuddet er å finne hos Cappelen Damm-eide Tanum, og da helst på Gardermoen. Jubelen stod sikkert i taket da Tanum i 2016 etter en tøff anbudsrunde trumfet ARK og sikret seg retten til å drive bokhandel på flyplassen.
Nyttår 2017 måtte ARK måtte pakke sammen sine tre butikker i avgangshallen, alene med en omsetning på over 100 millioner. Inn rykket Tanum med fem utsalg. Hva Tanum kan ha budt Avinor for å sikre seg femårskontrakten er ikke offentlig, men at man må ha forregnet seg kraftig synes klart.
Som nevnt mistet ARK en omsetning på over 100 millioner fra sine tre utsalg. Ser vi på omsetningen i Tanum-kjeden før Gardermoen, var denne 262 millioner i 2016. Året etter, det første året med Gardemoen, økte omsetningen til 377 millioner. Om vi antar at salget i de andre Tanum-butikkene holdt seg konstant, bidro dermed ikke de fem flyplass-utsalgene med mer enn 115 millioner. Ikke stort mer enn hva ARK hadde hentet fra sine tre butikker. Det på langt rimeligere vilkår. Driftsresultatet for Tanum ble samme år et underskudd på nesten 30 millioner, rubrisert som «innkjøringsproblemer på Gardermoen».
Nesten 200 millioner minus fra bokhandel
Blar vi videre til fjoråret, fortsetter omsetningen i Tanum å stige, men ikke med mer enn med knappe 20 millioner. Her må vi imidlertid også inkludere storsatsingen «Tanum Concept», som skulle levere bøker til landets 700 Coop-butikker.
Driftsunderskuddet til Tanum beløp seg i fjor til hele 60 millioner kroner. Det gir en negativ driftsmargin på over 16 prosent. I tillegg til driftsunderskuddet belaster Tanum regnskapet med en «nedskrivning av Tanums varemerkeverdi» på hele 130 millioner. Hva som nedskrives er uklart, men antagelig er dette å regne som en engangsavsetning for fremtidige tap på Gardermoen-kontrakten som ikke utløper før ved utgangen av 2021.
Lysere i forlaget
Forlagsdriften – inkludert bokklubb og internettsalg – viser et omsetningsfall på 70 millioner kroner og ender på 1,1 milliarder. Cappelen Damm er med dette fortsatt landets klart største forlag, spesielt hva gjelder allmennmarkedet. Justert for bokklubb og internettsalg, ligger antagelig forlagsomsetningen alene på rundt 900 millioner, nesten 200 millioner mer enn Gyldendal. Sistnevnte har imidlertid en langt større bokandel innen skole og utdanning.
Driftsresultatet, før avskrivninger, for forlagsområdet alene ble 39 millioner kroner. Dette er 89 millioner lavere enn året før, noe forlaget fremst tilskriver store investeringer i Cappelen Damm Undervisning, knyttet til fagfornyelsen som fases inn i grunnskole og videregående utdanning fra neste høst.
Full fart for lydboka
Et klart lyspunkt er Storytel Norge, som Cappelen Damm eier med samme andel som svenske Storytel. Årsomsetningen for norske Storytel økte i fjor med hele 60 prosent til 160 millioner kroner. Forlagets andel av strømme-omsetningen er imidlertid ikke konsolidert inn i konsernregnskapet. Var den det, ville både konsernet og forlagsdriften vist omsetningsvekst.
I forbindelse med Storytel viser Cappelen Damm til at forlaget nå har investert over 120 millioner kroner i et bibliotek på mer enn 4000 norske lydbøker.
Avslutningsvis nevner vi også at heleide Sentraldistribusjon viser en økning av omsetningen til 185 millioner, syv millioner mer enn året før. Økningen tilskrives framgang for SD Books. Driftsresultatet til Sentraldistribusjon beløp seg til 18 millioner kroner.
ANDERS NERAAL
Les også: Solide Gyldendal-tall
