LUKE 4: - Det er litt over en uke siden Ingeborg Arvola mottok årets skjønnlitterære Bragepris for romanen «Kniven i ilden» (Cappelen Damm).
Kniven i ilden er første bok i triologien «Ruijan rannalla» – Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Vi skal tilbake til 1859. Hovedpersonen i Kniven i ilden, Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor.
Ingeborg Arvola (f. 1974) er oppvokst i Tromsø, og bor nå i Oslo. Hun debuterte i 1999 med romanen Korellhuset og har siden skrevet en rekke bøker for både barn og voksne.
– Gratulerer med Brage, Ingeborg. Jeg antar at du har mottatt mange hyggelige tilbakemeldinger denne bokhøsten.
– Denne bokhøsten har vært uvirkelig og veldig hyggelig. Jeg er på sett og vis eksempelet: Det går an – alle vi flinke, fine forfattere i Norge kan plutselig slå gjennom og finne leserne i mye større omfang enn vi er vant til. Jeg unner alle en sånn opplevelse.
– Hvor tilbringer du jula i år?
– Vi skal være hjemme juledagene. Mannen min har funnet en liten lysslynge som han har snurret rundt Bragestatuetten, så den pynter opp på kjøkkenbordet, men det blir nok en rar første jul uten sønnen vår Leon som er utvekslingsstudent i Alabama og moren min Liv Lundberg som døde i januar. I romjula skal vi på badehotell, kanskje en tur til fjells for å på på bortover-ski og sikkert et besøk til familie som bor i retning Sandefjord/Søndeled rundt nyttår.
– Det blir ikke jul uten? 
Det blir ikke jul uten først å vaske tak og vegger, spille masse julemusikk og være med familien min.
– Hva har vært årets store leseopplevelse?
– Store leseropplevelser har vært Alfred 2.0 av Edgar Burås og Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Jeg gir bort masse bøker i jula, og jeg kommer nok til å gi vekk min egen, men tre andre bøker jeg allerede har kjøpt for helt sikkert å gi vekk i julegave er Oppskrift mot ånder som knuser ting av Tyra Teodora Tronstad, som vi holder på å lese høyt nå. Syvende himmel – NOT av Mari Kjetun, som skal til et par unge ungdomsjenter, og The Poppy War av R.F. Kuang som skal til noen venner i Nederland – dette fordi jeg liker den triologien veldig godt. Ja, så må jeg ikke glemme at jeg også har kjøpt De kaller meg ulven av Zeshan Shakar, og sendt til sønnen vår i USA, vi leste begge Tante Ulrikkes vei og hadde en ekstra glede av historien siden vi bor i Groruddalen og Leon har mange venner fra mange kulturer i tillegg til den felles norske.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Jeg er veldig glad i gaver, både å gi dem og få dem. Jeg greier ikke velge beste gave. En gang fikk jeg to kilo sjokoladerosiner av mannen min fordi det er favoritten min. En annen gang fikk jeg en nøkkelring-klokke med marihøne-vinger foran urskiva. En gang fikk jeg en hest (!) Jo forresten, kanskje julekortene mannen min pleier å lage til å sette på gaven min, det er en favoritt, han sitter oppe til langt på natt for å tegne noe fint til meg.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2023?
– Det kan bli politisk, jeg tipper normalkontrakten.
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2023, hvilken ville det vært?
Oryx og Crake triologien til Margaret Atwood. Den er så smart og leken og visjonær, men handler om dypt alvorlige ting knyttet til klima og artsmangfold, hvordan vi mennesker er og hva som driver oss.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– Det er sikkert mye som kan bli bedre i Kultur-Norge, men la oss også være stolt av oss selv og hverandre og alt vi får til og alt som blir skapt. Kanskje vi alle kan lese en bok av noen vi ikke kjenner til i det nye året? Trekke den ut av hylla i biblioteket eller velge den blant vårens nyheter, og så leser vi den og sender en mail til forfatteren og skriver takk!
– Og til slutt: Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Donald. Nei, Askepott. Nei, Donald. Sølvguttene? Nei. Donald av Carl Barks.
