– Vi må vise hele bredden av norsk kultur her i 2019, ikke bare litteraturen, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland, imponert over hva hun fikk se på årets Frankfurtmesse.
Det er tre år til Norges store litteratursatsing i Frankfurt. Der bør det handle om atskillig mer enn bøker, mener kulturministeren.
– Det er fint å være her og se hvor enormt stort dette egentlig er, sier Linda Hofstad Helleland til BOK365. Onsdag var hun på den virkelig store «touren» på Frankfurtmessen, verdens største handelsplass for bokrettigheter.
Over 7000 utstillere fra mer enn hundre land fyller messehallene med kilometerlange rekker bøker. Nærmere 300 000 besøkende er årlig innom Frankfurtmessen.
Kulturnæring i praksis
– For en kulturminister som stadig fokuserer på kultur og næring må jo dette være et vakkert syn?
– Ja, her er det virkelig kultur og næring i praksis. Jeg må si jeg er imponert når seg ser hvordan norsk litteratur blir presentert og solgt her, sier Hofstad Helleland, som fikk møte både norske forlagsfolk og noen av de stadig flere norske litterære agentene.
Årsaken til det prominente norske kulturbesøket på messen, er selvsagt Norges status som hovedland på messen i 2019.
– Dette blir jo en flott mulighet til å kunne presentere Norge og til å fylle en slik satsing med mening. Og da tenker jeg vi må vise hele bredden av norsk kultur, ikke bare litteraturen. Det kan være musikk, det kan være billedkunst eller andre sjangere, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.
PÅ FRANKFURT-OMVISNING: Linda Hofstad Helleland.
Inspirert av Nordsjøen
I år er det Nederland og Flandern (den hollandskspråklige delen av Belgia), som har æren av å være hovedland i Frankfurt.
Inspirert av sin nærhet til Nordsjøen, har Nederland og Flandern valgt nettopp havet som hovedmotiv i sin hovedlandsatsing. Den enorme hovedlandsalen i Forum er innrammet av vegger hvor man bak slør kan se nordsjøstrender og bølger mot land, i tillegg til at man kan ane en del duse bokomslag. Svært stille, svært dempet og meditativt. På noen av de spredte stolene på den enorme gulvflaten er det mulighet til å legge seg ned og få hvisket et dikt inn i øret, fra en oppleser som beveger seg stillferdig rundt i lokalet.
BØKER OG BØLESKVULP: Nærheten til Nordsjøen preger årets hovedlandsatsing.
En paviljong som kanskje mer egnet til en pust i bakken og stille meditasjon enn litterært innsalg, har vært omkvedet hos de BOK365 snakket med. Også kulturministeren er inne på de samme tankene:
– Var ikke det rett og slett litt kjedelig? Det er jo så mange flotte måter man kan presentere kultur på.
Hollandsk bølge
Utgangspunktet for nederlendernes satsing er annerledes enn for den norske. Den norske bokomsetningen synes å være ganske sunn og vi har flere forfattere som gjør stor suksess internasjonalt, så 2019-satsingen blir et verktøy for å styrke dette ytterligere.
Nederland vært gjennom en tøff periode. Fra 2008 til 2014 krympet bokomsetningen med rundt 30 prosent. Med årets tunge Frankfurt-satsing håper man å snu utviklingen for den opprinnelig hollandskspråklige litteraturen. Så langt ser det lovende ut. Nederlandske forleggere melder om stort salg av rettigheter i forkant av messen og hevder spøkefullt at tyske boklesere knapt kommer til å lese noe annet en hollandske romanforfattere i årene som kommer.
De satser tungt, med over 400 arrangementer i forskjellige deler av Tyskland. Til Frankfurt har de med seg 70 forfattere fra Nederland og Flandern, eller Vlaanderen som belgierne selv sier, og presenterer 454 nye bokutgivelser.
LINDA HOFSTAD HELLELAND: – Vi bør satse bredt.
Med tresko på by’n
Hvis hovedlandsområdet fremstår som stille og dempet, tar nederlenderne igjen så det holder på by’n i Frankfurt. Der har årets hovedland lagt beslag på flere barer, klubber og restauranter i området mellom Niddastraße og Münchener Straße til en rekke arrangementer disse dagene.
Noe barbesøk ble det ikke på vår kulturminister i Frankfurt denne gang, men hun kunne i hvert fall forlate verdens største bokmesse om ikke beruset, så i hvert fall i en oppløftet sinnsstemning:
– Da jeg kom inn på kulturfeltet i politikken for fem-seks år siden, var det jo flere som hevdet at boka var døende og ville være borte om bare noen år. Det er flott å se at så ikke har skjedd, langt derifra, og at litteraturen lever i beste velgående.
