«Må gjøre»-sommer, uten tvang

– Hvor tilbringer du ferien?

– Åååå, jeg har mye jeg «må gjøre» i ferien, som gjør meg glad og klar for ny høst. Jeg «må» på fjellet, og i år skal jeg på en slags pilegrimstur til Smyksjøseter sammen med Sigrun Slapgaard, og vandre rundt i de fjellene der Sigrid Undset elsket å være i sine unge somre, og hvor så mange hendelser i Kristin Lavransdatter er skrevet inn. Så «må» jeg til sjøen, gjerne i nærheten av Tønsberg der jeg er vokst opp, for å være sammen med min familie og bade i sjøen. Så «må» jeg til Italia, hvert år – med gode venner, der jeg koser meg glugg ihjel med den vidunderlige vinen og den gode maten, besøker gamle og nye steder, smetter inn i alle kirker jeg kommer forbi, både de store, vakre duomoene og de små landsbykirkene. Skapkatolikken i meg, må bare innom. I år skal vi først til Vernazza i Liguria, så til en liten by i nærheten av Arezzo og videre til Venezia. Innimellom alt dette får jeg tid til å ha bysommer hjemme i Oslo, for å gjøre helt andre ting enn jeg ellers gjør, skrape og male vinduskarmer, gå på Akershus festning eller i Botanisk hage, ta en øl på Vippa eller Herregårdskroa. Jeg elsker Oslo i feriemodus om sommeren. Hvis noen lurer på om disse må-ene er litt tvangspregete, er de på ingen måte det, det er bare min litt innstendige måte å være i verden på – særlig når det kommer til alvorlige temaer som hva jeg gjør om sommeren.

– Hva må en god sommerferie inneholde?

– Sol og sjø og fjell, bading, gåturer og lange lunsjer som aldri tar slutt med familie og gode venner. 

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

– Den fineste boka jeg har lest på lenge er Undrene i vår familie av Torun Lian. Den kom for en del år siden, men da fikk jeg den ikke med meg, og nå ville jeg lese den fordi vi på Gloria forlag skal gi ut Torunn Lians neste bok Knokkelsommer til høsten. Torun Lian har et helt spesielt blikk på oss mennesker, og hennes evne til å skrive lekent og fornøyelig om alvorlige og kompliserte ting som skjer mellom mennesker som helst vil være glad i hverandre men som ikke klarer å snakke sammen, det fascinerer meg. I den nye boka, leker hun også med sommerlige, romantiske ukebladnovellekonvensjoner, som underholder meg samtidig som jeg blir litt klokere. Bedre blir det ikke. Ikke meningen å reklamere her, men jeg kan ikke la være å fortelle om dette når det er så fint. Øverst i bunken for ferien, ligger selvfølgelig et manus, og det er Frode Eie Larsens neste krim Så ble det kaldt. 

– Bøker på papir, på brett eller på øret?

– Alle tre formater, hvert til sitt bruk. Noen bøker må jeg ha innbundet på papir, for så å ha dem i bokhylla etterpå. Andre bøker hører jeg på mens jeg går tur med hund eller kjører bil. Andre igjen leser jeg helst på brett fordi det er praktisk.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Umulig å svare på, det finnes så mange perfekte sommermåltider i mine somre – helt avhengig av hvor jeg er. Det kan være grillet makrell med nypoteter hjemme på verandaen eller insalata di polpo på en piazza i Liguria.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– Hvis jeg ikke får velge min kjære mann Jørn, må det bli Jorge Mario Bergoglio, også kjent som Pave Frans. 

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Den ville jeg gi til Thorvald Steen, eller broder Thorvald som jeg gjerne kaller ham. Han er en av dem som gjør verden større og klokere, en skikkelig hedersmann.

– … og hvem ville du gitt en neve brennesle?

– Deler ikke ut brennesler. Neslene må få stå der de står. 

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Jeg ville fått på plass en skikkelig innkjøpsordning for sakprosa. Helt uforståelig slik det er i dag, men altså, helst ville jeg jo hatt fire år for å få ordnet opp litt skikkelig.

– BOK365 kårer denne sommeren tidenes norske romanfigur. Hvem ville du ha valgt?

– For meg er det selvfølgelig Kristin Lavransdatter, som fikk så mange lesere både i Norge og andre steder i verden til å lese skandinavisk historiefortelling fra tidlig 1300-tall. Det er eksotisk og eventyrlig lesning. Jeg elsker dessuten store, litt gammeldagse, episke fortellinger, gjerne i flere bind med masse granskog, kirkebranner og sjelekval. Det har vært litt på utsiden av det litterære feltet noen år, men nå tror jeg kanskje det kan komme tilbake, i følge med de store serieuniversene som Game of Thrones eller Vikings. En amerikansk journalist uttalte for ikke så lenge siden at hvis HBO var på jakt etter eventyrstoff til ny serie, måtte de researche litt i Gudbrandsdalen og lese Kristin Lavransdatter. Det synes jeg de burde.

– Hva hadde vært tittelen på boken om ditt liv?

– Det er så mange bøker jeg har lyst til å skrive og mange bøker jeg gjerne vil utgi, men mitt liv er ikke tema for noen av dem. Hvis jeg likevel skal foreslå en tittel må det bli Mitt liv som hun. Med undertittel: Som levde et helt vanlig og ganske lykkelig liv i verdens rikeste land der nesten tretti prosent av landets karbonavtrykk kommer fra oljeindustrien – og som gjerne ville forandre verden, men som likevel svelget flyskammen og dro på sommerferie til Italia. Noe sånt.

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

– Hvordan går det med dere i Gloria forlag? Da ville jeg svart at der er det god stemning og vi er så spente på den bokhøsten vi har foran oss, at vi nesten ikke kan vente. Sju bøker er sendt til trykk og like mange er på oppløpssiden. I fjor var alt helt nytt, og allerede da fikk vi til en fin, liten høstliste, utpå høsten feiret vi Independence-Day, og sannelig har det vært et begivenhetsrikt første år i Gloria forlag, men nå begynner vi virkelig å komme på plass, med tre bøker som kommer ut allerede i slutten av juli, som birøkter og redaktør er jeg mektig stolt av at Sarah Hambro har skrevet så vakkert og viktig om bienes forunderlige liv i boka Bieffekten. I tillegg kommer den nevnte romanen Knokkelsommer og Helga Hjorths nye roman Arkivarens testamente – begge to er perfekt sommerlig lektyre. Det gleder jeg meg til på den andre siden av sommeren. Til sist vil jeg gjerne sende en sommerhilsen til mine med-gründere i Gloria, hvor hen de er i verden, Anne Gaathaug, Marit Storm Johansen og Katja Rugaas, og våre to gode hjelpere Siri Gaathaug og Pernille Rygh Streijffert.