LUKE 10: Dag Steinfeld har skrevet en av bokhøstens absolutte bestselgere.
Dag Steinfeld (f. 1955) er en av landets fremste forsvarsadvokater. I 2019 avsluttet han karrieren for å vie seg til kultur og menneskerettigheter. Han har også viet tid til slektsgranskning og i høst er han aktuell med boka Fedre og sønner – en familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen.
Vår anmelder, Anders Neraal omtalte boka som både fabelaktig og glitrende.
Les hele anmeldelsen her: Fedre og sønner i krig og fred
– Du trodde kanskje at forfatteryrket utspiller seg ensomt oppe på skrivekvisten, Dag?
– Boken kom ut i begynnelse av oktober. Siden da har jeg hatt over 20 reisedager med foredrag, intervjuer og besøk med signeringer hos bokhandlere, herunder i København, Oslo, Ålesund, Trondheim og området grensende inn mot Bergen. I tillegg har jeg innenfor Bergens grenser gjort det samme.
– Og hvordan er du blitt mottatt?
– Jeg synes jeg har blitt fantastisk mottatt alle steder. Hvis jeg likevel skal nevne spesielle steder, må det bli disse:
Jeg satte stor pris på at HL-senteret bad meg holde første foredrag for å lansere boken 9. oktober. Ikke mindre verdsatte jeg at Det mosaiske trossamfunn og Jødisk museum i Trondheim inviterte meg til sitt arrangement i byen på Krystallnatten 9. november. På forhånd ble jeg vist rundt på stedene hvor min familie bodde og hadde forretning i byen. Her grunnla min oldefar dem første synagogen og jeg besøkte også hans og vår families gravplass på den jødiske kirkegården. Dagen etter holdt jeg foredrag for en fullsatt synagoge med påfølgende signering og salg av boken. Dette er trossamfunnet min farfar ble ekskludert fra da han giftet seg med en etnisk norsk kvinne 10. august 1917. Det ble veldig sterkt for meg.
Det siste stedet jeg vil nevne, er foredraget jeg holdt på Espeland fangeleir fra krigens dager med påfølgende salg av min signerte bok den 27. november. Dette var altså dagen etter deportasjonen av jødene med Donau og Monte Rosa hvor fem av totalt åtte fra min jødiske familie var om bord og på vei til tilintetgjørelsen i Auschwitz. Før mitt foredrag hadde arrangøren hyret inn musikere fra Bergen filharmoniske orkester som spilte Max Bruchs jødisk inspirerte musikk fra 1880.
– Og hvor skal du så tilbringe jula i år?
– Tradisjonen tro tilbringes julaften, første og annen juledag med barn og barnebarn hjemme i Bergen – før vi alle drar til fjells.
– Hva blir det ikke jul uten?
– En julaften med pinnekjøtt til middag, Sølvguttene og varm lutefisk med potetkaker og annet tilbehør til frokost første juledag.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Tor Busch bok Krigsforbryteren. Oppgjøret med Gerhard Flesch og Hans-Wilhelm Steinfelds Russland kriger. Når nåtiden møter fortiden.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Min egen og de to forannevnte.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Det vet jeg sagtenner ikke. Synes generelt at haugene med gaver under juletreet er blitt all for store.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– At politikerne omsetter sine mange ord og lovnader fra taler i rampelyset til handlinger når lampene ikke skinner ved bevilgninger til Freds- og menneskerettighetssenteret Lenken. Lenken eier og driver både Gestapomuseet i Bergen samt Espeland fangeleir fra krigen. Senteret driver videre utstrakt undervisning om historie og menneskerettigheter til skoleungdom. Men politikerne gir dem skammelig lave bevilgninger når det kommer til stykket.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Som sagt; Sølvguttene.
