Den store kjærligheten

Ukas barnebok-profil, Levi Henriksen, har skrevet barne- og ungdomsboka "Så lenge himmelen er over jorda" - en rørende kjærlighetsfortelling hvor hovedpersonen har dårlig tid.

Levi Henriksen er forfatter, låtskriver, tekstforfatter og musiker. Han er kjent for moderne bygdelivsskildringer som kombinerer maskulinitet og følsomhet. Henriksen har mottatt Bokhandlerprisen, og har nådd en stor leserskare med sine kritikerroste bøker. Så lenge himmelen er over jorda er en av vårens vakreste kjærlighetshistorier for barn og unge. 

 

Forfatter: Levi Henriksen, 51

 

9788202509804

 

Aktuell med: Så lenge himmelen er over jorda (Cappelen Damm).

Hvor langt er du villig til å gå for å oppnå den store kjærligheten? Ruben Hermann er villig til å gå svært langt – og så har han dårlig tid. Han kan ikke regne med å fylle 19.

 

 

 

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Den startet som første kapittel i en skrivestafett for niendeklassinger i Hedmark og Oppland. Jeg klinte til med alt jeg hadde, og tenkte at dette kommer jeg ikke til å ha noe mer med å gjøre. Så viste jeg det til redaktøren min, som mente det var strålende, og jeg klarte ikke å slutte å tenke på Ruben Hermann selv. Som med nesten alle mine bøker, så lenge jeg har en god åpning og en sterk og tydelig hovedperson jeg vet kan overraske meg, så er mye gjort.

 

Tre barnebok-favoritter: 

– Mark Twain: Tom Sawyer. Alle guttebøkers mor (far), som har dette «noe» som gjør at man ikke tenker over hvem boka er skrevet for.

– Franklin W. Dixon: Hardyguttene og runesteinmysteriet (nr 42). Den første boka om Hardyguttene jeg leste. Uten den vet jeg hverken om jeg ville blitt forfatter eller en så ivrig leser.

– Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte. For folk av min generasjon er det vanskelig å tenke på barnebøker uten å tenke på Lindgren. Det er på grunn av henne at min «heltinne» i de to barnebøkene jeg har skrevet heter Astrid.

 

Sjekk ut: 

David Arnolds bok Mygglandet. Jeg leste den etter jul etter jeg var ferdig med å skrive Så lenge himmelen er over jorda. Ny, amerikansk forfatter, ganske god, «lillebroren» til John Greene – som ikke er helt der ennå. Men interessant og godt skrevet.

 

Hvordan jobber du?

Det kan selvfølgelig variere noe. Men når jeg skriver, så skriver jeg hver dag, og gjerne fra åtte til tre. Før jeg kommer så langt har jeg blitt enig med meg selv om at her – og bare akkurat her – kan denne historia starte. Så har jeg en ganske klar oppfatning av slutten, og to–tre store dramatiske høydepunkt eller vendinger underveis. Jeg skriver aldri ned disse på forhånd, for da har jeg alltid noe å glede meg til i de tunge stundene jeg alltid opplever underveis i arbeidet med en bok.

Når jeg skriver kommer jeg alltid til et punkt eller to der jeg gjør ting jeg ikke kunne tenkt meg på forhånd, og slik må det være hvis boka skal leve.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? 

Jeg var reiseklasseelev, og den eneste fordelen med det var at jeg fikk lov til å gå på biblioteket i hvert langfri. Jeg lånte så mange bøker som det var lov å låne – hver gang. Og jeg kunne bokstavelig talt ha ramset opp hundre bøker her. I morgen ville jeg sikkert svart noe annet, men i dag må det bli Oninga – irokesernes fange av Ellinor Broch. Det var en utrolig spennende bok, og jeg husker fortsatt lyden av paddelårene til irokeserne første gang den hvite gutten forsøker å unnslippe.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Harry Potter, slik at jeg endelig kunne forstått hva barna mine blir så fascinert av.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Tom Sawyer. Han er en mann (egentlig gutt) etter mitt hjerte, og den boka gjorde noe med meg som barn. Jeg liker å tro at jeg aldri har latt min private Tom Sawyer bli helt voksen.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

Humor, spenning og alvor. Jeg er lei skakkjørte hovedpersoner uten dybde. Synes det er altfor mange lettvinte, slike «fuck alle, fuck verden»- bøker.

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Som Ole Brumm ville jeg ha sagt «ja takk, begge deler»! Jeg kan min Pippi og kunne tenkt meg å bli bedre kjent med Harry også.

 

Foto hovedbilde: Mona Nordøy.

0 Delinger